Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Jovialt pubpreik

For noen er Eric Cantona Gud. For andre er han enda større.

|||FILM: Får å forstå «Looking for Eric», er man først nødt til å forstå symbolet «Cantona». For noen er Eric Cantona Gud. For andre er han enda større.GentlemanFra 1992 til 1997 dro Cantona elegante finter, terroriserte britiske midtforsvar og scoret fantastiske, og ofte avgjørende mål. Likevel var han kanskje alltid et større symbol, enn han var en dyktig fotballspiller. Cantona var noe uregjerlig, en arrogant franskmann i en britisk divisjon, en villstyring og gentleman, en mann både spillere og fans elsket og fryktet. Og en fotballspiller det var umulig for andre lags supportere å ha et nøytralt forhold til. Å lage en spillefilm der Erik Cantona spiller seg selv og oppstår som en slags skybert, med velmenende, kvasifilosofiske råd til en fortapt United-fan, høres derfor ut som en relativt god idé.
Eller?

Øl og cannabis
Men at erfarne Ken Loach har trodd at hans drama, om en tynnslitt, ulykkelig postmann, skal stjele showet fra en av verdens mest kjente fotballspillere, en mann med selvtilliten tjukt utenpå drakta, er overraskende. Resultatet er at «Looking for Eric» føles ujevn. Filmen er klart best i de scenen Cantona er med, noe som trekker ned helheten, da det egentlige dramaet til tider sliter benken. Filmen handler om Eric, en mann som har passert middagshøyden. Livet gikk ikke som han ønsket, dama fikk han aldri, ungene sliter med sitt, og lønna holder ikke engang til bremser på sykkelen. Vi møter ham i det han får et virkelig sammenbrudd. Ut fra en blanding av øl og cannabis dukker Eric Cantona opp, og derfra snur lykken for postmannen.

Folk flest
Ken Loach er en av Storbritannias mest anerkjente filmskapere. I flere tiår har han laget sosialrealistiske filmer fra den britiske arbeiderklassen, realistiske skildringer med politisk brodd om vanskeligstilte skjebner. Filmene hans er preget av grovkornet naturalisme, ofte med amatører i sentrale roller. Slik sett representerer «Looking for Eric» intet unntak. Det benyttes håndholdt kamera. Opptakene er gjort i den virkelige verden. Og folkene vi møter er som folk flest. Tidvis minner filmen om en hyggelig tur på puben. Tidvis en ikke så hyggelig tur på puben.

Litt tynt
Slik sett er «Looking for Eric» typisk Loach, samtidig er det også noe så anti-Loach som en feelgoodfilm. Problemene Eric møter er seriøse nok, men de gis aldri den alvorlighetsgraden de trenger for å berøre. Hovedproblemet at jeg ikke tror på det jeg ser. Historien er nokså veik, og det hele framstår som barprat, eller som fyllerør, om du vil. Det blir noe «Lange flate ballær»-aktig over det hele. Litt for jovialt, litt for tynt, men likevel nokså underholdende. I hvert fall hvis man er glad i fotball.

«Looking for Eric»

4 1 6
Regi:

Ken Loach

Orginaltittel:

«Looking for Eric»

Se alle anmeldelser
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media