Foto: Jørn H.Moen
Foto: Jørn H.MoenVis mer

Jovisst er barnehagen arena for kjønnslikestilling

Fra treårsalder velger barn kjønnsspesifikt, omtrent på samme tid som de får et bevisst forhold til kjønn.

Meninger

Det er ikke sikkert at barnehagen burde ha avlyst karnevalet. Men det var riktig å ta et faglig forankret valg på et felt de er juridisk forpliktet til å jobbe med.

Onsdag 27.1 leste vi om Vikåsen barnehage, som avlyste karnevalet fordi de opplevde at det fremmer kjønnsstereotyper. Som respons ble det gjort til fanesak å «la jenter være jenter og gutter superhelter». Stein Ulvund og Tore Mørch omtaler barnehagen som hysterisk, noe som vitner om manglende forståelse for barnehagens profesjonalitet.

Å droppe karnevalet var nok ikke den eneste løsningen som fremmer likestilling. Men barnehagen tok et valg med grunnlag i deres viktigste styringsdokument, «Rammeplan for barnehager», og begrunnet det godt. Måten dette blir møtt på understreker viktigheten av arbeidet. «En gutt skal også få kle seg ut som prinsesse om han absolutt vil», sier mange.

Det gir trange rammer for normalitet. Faller du utenfor, blir du tolerert, men definert som avvik. Vi innbiller oss at vi velger fritt, men forventningene til ei jente om å være prinsesse gjør at hun må forsere færre barrierer enn en gutt for å velge slik. «Jenter liker rosa og gutter blått, sånn har det alltid vært!», mener noen. I 1800-tallets England var rosa assosiert med maskuline verdier. På begynnelsen av 1900-tallet ble jentebabyer kledd i blått. Det handler om trender, og en hel del om kommersialisering.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kommunikasjonen av dikotomiske kjønnskategorier er massiv og begynner tidlig. Rosa body til jentebabyen, lyseblå til gutten. Det er ikke så farlig med fargene. Det er fortellingene de bærer med seg om normalitet som har betydning. På jentas antrekk står det «søtnos», på guttens «administrerende direktør». Leker markedsført mot gutter preges av fysisk aktivitet, konkurranse og dominans, «jenteleketøy» har assosiasjoner til hjem, det nære og foreldreskap. Boksene tegnes opp.

Fra treårsalder velger barn kjønnsspesifikt, omtrent på samme tid som de får et bevisst forhold til kjønn. Tilfeldig? Neppe. Barn tilpasser seg omgivelsene, og der er det klar tale. Denne saken handler mye om dem som faller utenfor, men mest om hvorvidt vi vil verdsette positiv forskjellighet. Barnehagen er forpliktet gjennom rammeplanen, der det står at den skal oppdra barn til å skape et likestilt samfunn.

Jeg vet om ei jente på fem. Hun føler seg ikke akseptert i barnehagen fordi hun er allergisk mot kjoler. Når hun går i den rutete favorittskjorta, er hun flau over å ha «gutteklær». Løsningen er ikke at barnehagen legger ned forbud mot kjoler, men å skape rom for mangfoldige uttrykk ville være bra for alle. Kanskje vil de fleste jenter være prinsesser, og de fleste gutter superhelter. Klart de kan! Men de fortjener flere alternativer.

Det ville gjøre livet lettere for dem som ikke trives i boks. Dessverre er ikke alle barnehager gode på likestilling. Vikåsen barnehage viser vilje. Ikke minst kan barnehagene være en motkraft til kommersialiseringens kjønnsstereotype glefsing.