JR er blitt voksen

JR Ewings hardcore lever sitt eget liv og vi vil være med.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Les alle musikkanmeldelsene

CD: JR Ewing la opp til en smash for tre år siden. Albumet «Ride Paranoia» var kritikerrost og prisvinnende, liveryktet upåklagelig og sjangeren hardcore var i siget. I sum mer enn nok å kapitalisere på for unge menn med ambisjoner. Men i stedet for å slå til, tok gutta mer eller mindre frivillig tida til bruk.

En farlig øvelse i et marked der man fristes til å tro at kjøperne er formenn i korttidsminneforeningen.

Mektig

Men «Maelstrom» beviser at et par-tre års arbeid er helt passende. JR Ewing har mellom plateselskapssnakk og produsentrykter turnert, øvd og levd seg fram til et punkt der de har en fot i egen hardcore/emo-fortid, den andre i en nåtid bestående av flere dimensjoner.

JR Ewing bygger på sin hardcore med et intenst, mektig og intrikat lydbilde.

Rytmeseksjonen med trommis Kenneth Lamond i spissen leverer et tordnende og mørkt komp som aldri hviler.

Gitarist Erlend Mokkelbost maler alvor og følelser som løfter låtene til skyene.

Vokalist Andreas Tylden roer ned skrikingen, men leverer like krevende med en stemme som befinner seg et sted mellom Jane\'s Addictions Perry Farrell og Ozzy. Og JR Ewing gir oss vakre partier («For We Are Dead»), psykotisk aggresjon («Nihilistic Elitist») og episke allsangrefrenger («Pitch Black Blonde»).

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer