JR er blitt voksen

JR Ewings hardcore lever sitt eget liv og vi vil være med.

Les alle musikkanmeldelsene

CD: JR Ewing la opp til en smash for tre år siden. Albumet «Ride Paranoia» var kritikerrost og prisvinnende, liveryktet upåklagelig og sjangeren hardcore var i siget. I sum mer enn nok å kapitalisere på for unge menn med ambisjoner. Men i stedet for å slå til, tok gutta mer eller mindre frivillig tida til bruk.

En farlig øvelse i et marked der man fristes til å tro at kjøperne er formenn i korttidsminneforeningen.

Mektig

Men «Maelstrom» beviser at et par-tre års arbeid er helt passende. JR Ewing har mellom plateselskapssnakk og produsentrykter turnert, øvd og levd seg fram til et punkt der de har en fot i egen hardcore/emo-fortid, den andre i en nåtid bestående av flere dimensjoner.

JR Ewing bygger på sin hardcore med et intenst, mektig og intrikat lydbilde.

Rytmeseksjonen med trommis Kenneth Lamond i spissen leverer et tordnende og mørkt komp som aldri hviler.

Gitarist Erlend Mokkelbost maler alvor og følelser som løfter låtene til skyene.

Vokalist Andreas Tylden roer ned skrikingen, men leverer like krevende med en stemme som befinner seg et sted mellom Jane\'s Addictions Perry Farrell og Ozzy. Og JR Ewing gir oss vakre partier («For We Are Dead»), psykotisk aggresjon («Nihilistic Elitist») og episke allsangrefrenger («Pitch Black Blonde»).

Leverer varene

JR Ewing evner på «Maelstrom» - slik de gjør på sitt beste fra scenen - å framstå som de lever i sin egen verden. Det er akkurat som Tylden & Co bryter kontakten med hva som skjer foran dem (oss lyttere), og jakter på hverandre.

Men lar man gutta holde på, så leverer de varene med fascinerende styrke. Og det er rock\'n\'roll.

I SIN EGEN VERDEN: JR Ewing evner på «Maelstrom» - slik de gjør på sitt beste fra scenen - å framstå som de lever i sin egen verden. Fra venstre: Andreas Tylden, Erlend Mokkelbost, Petter Snekkestad, Håkon Mella og Kenneth Lamond.