Juba, juba for president

Hallo! Hallo! Alle voksne barn. Knutsen & Ludvigsen på samme scene igjen i Bergen og Oslo. Kanskje for siste gang, kanskje ikke.

- Vi spiller jo ikke lenger sammen, men vi gjør disse to konsertene blant annet fordi vi nå våger å ha en konsert med 25 låter sammen med et band. Det våget vi ikke tidligere. Vi var desperate på at folk skulle le etter tre sekunder - og sånn holdt vi på. En gang tok en intro 35 minutter, nå blir det konserter som vi nesten aldri tidligere har gjort. Og ikke kommer til å gjøre igjen, kanskje, sier herrene Dolmen og Lorentzen alias Knutsen & Ludvigsen.

Nærmere presentasjon er ikke nødvendig. Alle har et kjært forhold til duoen. Fra svartkledde rockere til melankolske trekkfugler.

Knappenåler

Knutsen & Ludvigsen har kjent hverandre i nærmere 45 år. De har spilt og turnert sammen i cirka 150 år. Det er klart dette har klådd på vennskap og kassegitarer. I en periode var de ikke spesielt på sang- eller talefot.

- Vi har et norgeskart hvor vi har festet knappenåler på alle stedene vi har vært og spilt. Tror vi har trålet Norge på kryss og tvers seks, sju ganger sammen. Det er på turneer og konserter mange av tekstene har blitt til, i møte med publikum og folk langs veien. En gang ble vi innlosjert på et bedehus. Vaktmesteren låste oss inn klokka fem med streng beskjed om at hvis vi skulle på do, så måtte vi ikke pisse i døpefonten, sier Dolmen.

Vennskap

- Stridigheter? Nei, vi vet når vi skal styre unna nå, sier Gustav og trekker fram en tekst av Dolmen han liker godt.

- Men jeg forstår den fortsatt ikke...«Danse trippe, trippe, over seng henger Nøffe, nøff i kloroform».

- Det er en kjærlighetsvise som heter «Jeg kjente ikke mange jenter», sier Dolmen. De to forteller også en god historie fra Ragnarock-festivalen i 1973.

- Vi var konferansierer. Folk kastet steiner etter oss fordi det tekniske anlegget fungerte ikke. En dame ble truffet av en stein. Hun lå blødende bak scenen da Procol Harum startet med «A Whiter Shade of Pale». Gary Brooker gjorde introen og skulle til å begynne å synge. Da løp jeg inn. Grep den nærmeste mikrofonen, som dessverre var hans. Jeg fikk sagt «Er det en lege her?» før det smalt. Han dro til meg med en real uppercut, sier Dolmen.

Knutsens favoritter

Dum & Deilig

Forhekset prinsesse

Dinosauren & månen

Knutsens drøm

Bestefarsvise

Hei ny dag

Ludvigsens favoritter

Inni en sekk

Ku i tunnelen

Bestefarsvise

Klomse

Spøkelsestoget

Dum & deilig

<B>PÅ TAKET: </B> - Vi startet egentlig opp som en Beatles-trio da vi gikk på Katta i Trondheim. Det var oss to og Ole Paus, sa Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen da de tok fram gitarene på Oslos tak i går. I god Beatles-ånd ga de fotografen «I feel fine» og et forsøk på «Get Back». Dæven svinge!