Filmfestivalen i Cannes

Jubel og skuffelse da Gullpalmen ble delt ut i Cannes

Det var vanskelig å si noe på vinneren Bong Joon-ho, men mange mente 2019 var året da Céline Sciamma burde blitt den første kvinnen til å vinne Gullpalmen alene.

FORTJENT VINNER: Sør-koreanske Bong Joon-ho har i mange år vært ansett for å være en av verdens fremste filmskapere, og med «Parasite» vant han Gullpalmen i Cannes. Men mange er skuffet på vegne av den andre forhåndsfavoritten. Foto: Stephane Mahe / Reuters / Scanpix.
FORTJENT VINNER: Sør-koreanske Bong Joon-ho har i mange år vært ansett for å være en av verdens fremste filmskapere, og med «Parasite» vant han Gullpalmen i Cannes. Men mange er skuffet på vegne av den andre forhåndsfavoritten. Foto: Stephane Mahe / Reuters / Scanpix.Vis mer
Kommentar

Og alle var enige om at det var en flott film. Det var i det hele tatt lite å si på avgjørelsen da den sør-koreanske regissøren Bong Joon-ho lørdag kveld fortjent vant Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes. Filmen hans, «Parasite», er et fandenivoldsk, satirisk drama om en fattig familie som trenger seg inn på livet til en rik familie, og overtar alle jobbene i husholdningen. Gjennom løgner og intriger sørger de for at noe av luksuslivet drypper på dem, skjønt trusselen om å bli avslørt ligger der og banker som en stresset puls.

I SORG: Mange mente at «Portrait of a Lady on Fire» burde fått den gjeveste prisen.
I SORG: Mange mente at «Portrait of a Lady on Fire» burde fått den gjeveste prisen. Vis mer

Joon-ho, som i en årrekke har vært en av verdens mest anerkjente filmskapere, har ikke vært på sitt beste når han har prøvd å lage filmer på engelsk. Science fiction-filmen «Snowpiercer» fra 2013 og økosatiren «Okja» fra 2017 var ikke helt forløste. «Parasite», derimot, er preget av trygghet og overskudd, og et tydelig sinne over sosiale forskjeller, samtidig som alle rollefigurene får beholde sin individualitet, og sine mørke sider. Det ble også jublet for den velfortjente skuespillerprisen til Antonio Banderas, som gjør en finstemt og følsom rolle i Pedro Almodóvars sterkt selvbiografiske «Pain and Glory».

Likevel var det også høylytte sorgreaksjoner etter prisseremonien. «Parasite» var nemlig en av to tydelige forhåndsfavoritter, og den andre, Céline Sciammas «Portrait of a Lady on Fire», hadde vært filmfestivalens store snakkis. Filmen er en kjærlighetshistorie mellom to kvinner på 1700-tallet, en maler og modellen hennes, og et studium i prosessen det er å avbilde noen, fra en tid da dette var noe som krevde uendelig mer anstrengelse og oppmerksomhet enn i dag.

Så langt i Cannes-festivalens historie har det bare vært én kvinnelig vinner av Gullpalmen, nemlig australske Jane Campion. Den gangen i 1993 måtte hun imidlertid dele prisen for «Piano» med Chen Kaiges «Farvel, min konkubine». For de mange som lot seg bevege av «Portrait of a Lady on Fire» var 2019 året da en kvinnelig filmskaper burde vinne Gullpalmen alene. Men Sciamma fikk bare en av de mer lavthengende prisene, den for beste manus.

Likevel er ikke dette noen åpenbar skandale, slik det var da den tyske filmskaperen Maren Ade og hennes «Toni Erdmann» ble forbigått under prisseremonien i 2016. «Portrait of a Lady on Fire» er en gjennomtenkt, sofistikert film, nydelig formidlet gjennom klare, vakre bilder, og det er fullt mulig å argumentere for at den burde fått en høyere plassering. Men den har også noe litt tungt over seg. Det er noe litt vel ladet og megetsigende ved dialogene.

Kanskje var det ikke så helt galt at det var en annen av hovedkonkurransens fire kvinnelige regissører, fransk-senegalesiske Mati Diop, som suste opp og vant festivalens nest viktigste pris, Grand Prix, for «Atlantics». «Atlantics» er utrolig nok Diops første helaftens spillefilm; en stemningsfull og stilsikker spøkelseshistorie som tar utgangspunkt i båtflyktningene som legger ut fra Nord-Afrika med kurs for Europa. Gamle storheter blir ofte belønnet for innsatsen i Cannes. Det skjedde også i år, med en pussig regipris til Dardenne-brødrene for «Young Ahmed», et terroristportrett som er svært langt fra å være brødrenes beste arbeid. Men ved å feire Mati Diop legger årets jury også grunnlaget for en glitrende fremtid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.