Jubelrus

Kaos er knall!

CD: Det beste med puslespill er å skape orden i kaoset. Finne mønstre i en i utgangspunktet uforståelig brikkehaug, og den logiske plasseringen til biter som slett ikke ser ut til å ha noe der å gjøre.

Nå er det åttende studioalbumet til den amerikanske indieavantgardegruppa Animal Collective riktignok gjengens mest tilgjengelige, men «Merriweather Pavillion Post» virker likevel til tider som om det er produsert av Ravensburger: Kringlete, kronklete og komplisert, men akk så fascinerende!

Skjør surrealisme

Gutta som går under navnene Avey Tare, Panda Bear og Geologist har rett og slett funnet sin egen oppskrift på jubel. Den er knitrende sakral som i Mercury Revs «Deserter’s Songs». Hyper, sprakende, fargerik og psykedelisk, som hos Flaming Lips. Melodiøs og vokalbasert som om den var skrudd i hop av The Shins. Men mest av alt, skjør, rar og surrealistisk, som vel, Animal Collective.

Rot er lykke

De begynner med å la oss vasse gjennom et buskas av skrudde, vinglete, hakkende, durende og dyriske lyder, før det åpner seg opp til et nydelig drømmeplatå på «In the Flowers». Der «Lion in a Coma» er Ravi Shankar på sin hals, tusler «Summertime Clothes» av gårde som en overlykkelig poplåt, mens bandet på «Bluish» mest av alt høres ut som en indieversjon av Beach Boys.

«Merriweather Post Pavillion» er faktisk preget av god gammel kollektivfilosofi, jo mer rotete man har det, dess lykkeligere blir man.