BLE HØRT: Odd Nordstoga er en av mange artister og kunstnere som har engasjert seg, og ønsket å fjerne paragraf 71 fra den lovforslaget. Nå får de viljen sin. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
BLE HØRT: Odd Nordstoga er en av mange artister og kunstnere som har engasjert seg, og ønsket å fjerne paragraf 71 fra den lovforslaget. Nå får de viljen sin. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

Jubler etter at forhatt lovforslag skrotes: – Fantastisk!

Politikerne har fjernet lovforslaget som gir oppdragsgiveren rettighetene til det en kunstner har skapt. – Skulle bare mangle, sier Odd Nordstoga.

(Dagbladet): Familie- og kulturkomiteen på Stortinget fjerner den omstridte paragraf 71 fra forslaget om ny åndsverklov. Det ble klart da komiteen la fram innstillingen til ny åndsverklov tirsdag.

Blant kunstnerne som har engasjert seg i saken er artist Odd Nordstoga, regissør og manusforfatter Joachim Trier, artist Sondre Lerche og skuespiller Ane Dahl Torp, som har støttet kampanjen «Åndsverksloven2018.no», mot denne paragrafen.

Odd Nordstoga jubler når Dagbladet forteller ham at paragrafen fjernes.

- Det er fantastisk! Virkelig! Det synes jeg er utrolig bra! Det skulle på en måte bare mangle, men det er like bra for det, sier Nordstoga.

Fryktet at arbeidsgiver fikk rettighetene

Stidens kjerne har vært at kunstnerne fryktet at paragraf 71 ville føre til at arbeidsgiveren fikk opphavsretten til det en kunstner har laget, og ikke kunstneren selv. Det har ført til at lovforslaget har blitt forhatt blant kunstnerorganisasjonene.

Odd Nordstoga har tidligere uttalt til Dagbladet at han mener det er et viktig prinsipp at oppdragsgiveren ikke skal eie rettighetene til musikken han lager, og at oppdragsgiveren ikke skal kunne bruke den som de vil seinere.

- Det er veldig bra at denne paragrafen ikke ble vedtatt, for det motsatte ville ikke vært noe bra for kunstnere. Da hadde kunstnerne blitt sittende igjen uten noen makt og med lua i hånda, og hadde blitt avhengige av oppdragsgiverne. Da hadde oppdragsgiverne sittet med all makt over det kunstnerne lager, sier Nordstoga.

- Nå tror jeg det er veldig mange musikere, teaterskuespillere og designere som blir glade, legger han til.

Usikkerhet rundt paragrafen

Tidligere i år har det vært uklarhet om hvorvidt paragrafen ville bli fjernet eller ikke.

Nå er det derimot avklart at paragrafen tas ut av lovforslaget som skal behandles i Stortinget 15. mai.

- Komiteen har valgt å ta denne paragrafen ut, men med en tydelig merknad som sier at det som har vært gjeldende rett fram til nå, fortsatt skal gjelde framover. Det har vært en uskreven regel å overdra åndsverk til en arbeidsgiver, men det ble mange protester mot å lovfeste det, og mange mente at paragrafen gikk altfor langt. Derfor har vi tatt den ut, sier Geir Jørgen Bekkevold (Krf), som er saksordfører.

Eie eget verk

Åndsverkloven gir opphavspersonen eierskap til sine egne verk, og forbyr bruk av noe som andre har skapt, uten at det er gitt tillatelse til det. På regjeringens nettsider har Kulturdepartementet forklart at hensikten med en ny lov er å forenkle, tydeliggjøre og modernisere bestemmelsene slik at loven blir mer effektiv og lettere å bruke.

Marianne Haukland, kulturpolitisk talsperson for Høyre, sier at den nye loven vil sikre at kunstnerne kan leve av arbeidet sitt i større utstrekning enn før.

- Med denne loven får kunstneren en lovfestet rett til rimelig vederlag. Det innebærer at man sikres en rett til å få betalt for arbeidet sitt. Dette sender et viktig signal om at kunst skal betales for, sier hun.

Klasseromsbestemmelsen

Men politikerne ble ikke enige om alle aspekter ved den nye loven.

Fortsatt har de ikke klart å komme til enighet om den såkalte klasseromsbestemmelsen.

I dag betaler kommunene for at skoler skal kunne kopiere fra bøker, vise tv-programmer og filmer, og spille av musikk. Pengene betales til rettighetsorganisasjoner, som igjen sørger for at kunstnernes som har opphavsrett til verket som benyttes, får betalt.

Men i forslaget til den nye åndsverkloven har regjeringen ment at skolene bør kunne strømme filmer og musikk fritt, uten å måtte betale for dette. De mener klasserommet må defineres som en privat sfære, og ikke offentlig, slik at åndsverkene kan brukes fritt i skolesammenheng.

Protester fra kunstnerne

Rettighetsorganisasjoner og kunstnerorganisasjonene har protestert. En rekke kunstnerorganisasjoner, blant annet MFO og Norsk filmforbund, fastslår at de vil tape minst 20 millioner kroner årlig, ifølge Klassekampen.

- Når det gjelder klasseromsbestemmelsen er det litt uenighet. Men det er stor enighet om å se nærmere på den, sier Bekkevold.

Han legger til at Krf, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ønsker at regjeringen skal utrede hvordan man kan få til en lisensordning for bruk av film, musikk og andre kunstneriske uttrykk i undervisningen.

Freddy André Øvstegård, kulturpolitisk talsperson for SV, forklarer at de har flertall for dette forslaget, når det skal behandles i Stortinget 15. mai.

- Vi har bedt regjeringen om å utrede hvordan man kan gjøre strømming til noe man også må betale kunstnerne for å bruke i skolen, på samme måte som man betaler for å bruke andre typer åndsverk i undervisningen. Det var SV som forslo dette, og det har vi fått flertall for. Dette er hele opposisjonen og Krf enige om, sier Øvstegård.