Judas lever

Judas Iskariot er en av de mest tragiske skikkelsene i menneskehetens historie. Svein Woje dikter videre på historien.

Etter å ha vært Jesu trofaste disippel solgte Judas sin herre og mester til romerne for de berømte 30 sølvpengene. Nidingsdåden brakte ham ikke lykke, og han tok, ifølge tradisjonen, sitt eget liv. Visste han, i timene før sin egen død, at hans navn gjennom århundrene skulle bli synonymt med det mest skruppelløse forræderi?

Lever videre

Svein Woje forteller en annen historie, om en mann som lever videre, etter Jesu - eller Jeschuas - død, som tilsynelatende ikke lider av overdreven skyldfølelse, enten fordi han har fortrengt og forfalsket sin egen rolle i langfredagsdramaet eller fordi han reelt er uskyldig.

Han befinner seg i Alexandria, som den gangen var en smeltedigel av ulike kulturer, ulike folkeslag og ulike religioner. Og han - og vi - har en fornemmelse av at alt er i sin vorden, at verdenshistorien på et merkelig vis ikke har startet, men er i ferd med å finne sitt leie. Her sitter Judas strategisk plassert, som skriver i Alexandrias berømte bibliotek. Han er en mann med makt over mytene, over historien, og derfor også over framtida. Men han er ikke den eneste. Han lever farlig.

Moderne menneske

Bildet Woje tegner av Judas er interessant. Uten at det virker påtatt eller sært, framstår han som et nesten moderne menneske, der han rives mellom ulike roller, ulike religioner, ulike mennesker og splittet selvbilde. Han er ingen og alles på samme tid.

Ja, det er spennende lesning. I tillegg til selve Judas-portrettet bærer Wojes sans for detaljer, koloritt, for de små historiene i den store, romanen et meget langt stykke på vei. Man imponeres over kunnskapene, innsikten og den språklige kraften som innimellom setter Woje i stand til å skape scener av stor gjennomslagskraft og skjønnhet.

Ikke desto mindre opplever i hvert fall denne leseren at mye av romanens helhet forsvinner, at den bærende intrigen, selve handlingen så å si, blir borte i et vell av i og for seg dragende detaljer. Det kunne blitt en spennende helhet ut av dette. Nå er det mest enkeltheter.