ETT SKRITT BAK: Juksemakeren Viktor Janukovitsj foran, og sjefen, Vladimir Putin, bak. AFP PHOTO / POOL / SERGEY PONOMAREV Scanpix
ETT SKRITT BAK: Juksemakeren Viktor Janukovitsj foran, og sjefen, Vladimir Putin, bak. AFP PHOTO / POOL / SERGEY PONOMAREV ScanpixVis mer

Juksemaker pipelort

Man skal passe seg for juksemakere. For de tar igjen, og gir bort. Omtrent som den ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj, skriver Morten Strand.

Kommentar

DEN UKRAINSKE presidenten Viktor Janukovitsj skulle vært hovedpersonen på EUs toppmøte i Vilnius, der Ukraina i dag skulle skrive under en handelsavtale med EU som ville bundet landet tettere til Vesten. Hovedperson er Janukovitsj på en måte fortsatt, selv om han ikke er i Vilnius. For sist torsdag sjokkerte han verden med å gjøre det klart at han likevel ikke kom til å skrive under avtalen. Janukovitsj hadde ombestemt seg, og lot det skinne gjennom at presset fra Russland og president Vladimir Putin hadde blitt for stort. Hjemme i Kiev sier opposisjonen at Janukovitsj hele tida har drevet et dobbeltspill, og aldri har hatt til hensikt å skrive under avtalen med EU.

MEN HVILKET SPILL Janukovitsj egentlig spiller er ikke helt klart. Tirsdag sa han at målet fortsatt var en avtale med EU, «når det tjener våre interesser, og vi er i stand til å forhandle rimelige betingelser». Uttalelsen reiser mange spørsmål. Har Janukovitsj gått til sengs med Putin, eller vil han bare ha mer ut av EU? Mener han alvor når han nå driver et utpressingsspill med EU? Og hvor høy er egentlig prisen for et av Europas fattigste og mest vanstyrte land? Janukovitsj ser ut til å oppfatte fedrelandets skjebne som en budrunde.

JA, DET HANDLER om penger. 9. november møttes Putin og Janukovitsj i et møte som i utgangspunktet skulle være hemmelig på en militærbase utenfor Moskva. Her skal Putin ha brukt både gulrot og pisk. Gulrota var 20 milliarder dollar, akkurat nok penger til å betale for statsgjeld og russisk gass til presidentvalget i januar 2015, der Janukovitsj vil gjenvelges, helst uten valgfusk. Pisken var blant annet en trussel om å stanse russisk import av kull og stål fra Øst-Ukraina, noe som ville gått mest ut over Janukovitsj egen maktbase, kull- og stål-baronene fra Donetsk-området.

MEN DET HANDLER kanskje også om noe mer. Ingen EU-topper har kurtisert Janukovitsj for å få ham til å velge dem. Faktum er at Janukovitsj er foraktet i EU. Anstendige mennesker holder seg for nesa når Janukovitsj en sjelden gang dukker opp i Brussel. Han er tross alt en dømt voldtektsforbryter som sonet flere år i et av verdens mest brutale fengselssystemer. Han forfalsket presidentvalget i 2004, og han har fengslet sin politiske rival, Julia Tymosjenko, i en politisk prosess med en fullstendig meningsløs tiltale. Det er ingen hemmelighet at EU gjerne vil ha Ukraina, men at de ikke vil ha Janukovitsj.

SÅ KRESEN ER IKKE PUTIN, selv om han også skal nære en dyp personlig forakt for Janukovitsj. For Russland handler Ukraina om mer enn penger og territorium. Det handler også om noe så stort som sjel. Den er ikke bare en klisje at den ukrainske hovedstaden Kiev er «alle russiske byers mor». Landet var i mange hundre år en buffer mot invasjon fra vest, og Ukraina betyr rett og slett «Grenseland». Selve navnet på landet har altså et russisk perspektiv, det er sett fra Moskva. Dessuten har Ukraina et sikkerhetspolitisk perspektiv. Tettere bånd mellom Ukraina og EU kan bety at NATO-medlemskap er neste. Da er den geopolitiske balansen i Europa dramatisk endret, og Russland har tapt enda et politisk slag etter Den kalde krigens slutt. Det russiske presset på Ukraina for ikke å undertegne en avtale som bringer Ukraina nærmere EU er derfor forståelig, selv om det oppfattes som utilbørlig i EU og i store deler av Ukraina selv.

NÅ VET VI ALTSÅ IKKE om det ukrainske nei til EU skal oppfattes bokstavelig eller ikke. EU holder midlertidig døra åpen. Et Ukraina på rett kjøl er med sine 46 millioner innbyggere et viktig land i Europa. Men Ukraina selv er delt, i et vest der frykten og forakten for Russland er like dyp og rotfestet som i Polen og i de baltiske landene, og i et øst som langt på vei er russisk. Spørsmålet om hvor Ukraina skal lene seg er derfor aller vanskeligst for Ukraina selv. Et av de tilsynelatende paradoksene er at også Janukovitsj, fra det russisk-vennlige øst, i utgangspunktet ville ha en avtale med EU. Grunnen var at han ikke ville ha en mektig Putin på sine skuldre.

DET ER I DETTE vanskelige landskapet, med et delt land, et fryktet land og et forgjettet land, at forbryteren, juksemakeren og den hevngjerrige Janukovitsj manøvrerer. I spillet med EU er han enda en gang avslørt som en juksemaker. Men hva han til slutt tar igjen, og hva han til slutt gir bort, det gjenstår å se.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.