«Jul i Flåklypa» knuste internasjonale storfilmer på kino

Nå lages det oppfølger.

(Dagbladet): - Vi er selvfølgelig superglade for de fine tallene, sier Cornelia Boysen, produsenten bak «Jul i Flåklypa».

Produsenten hadde all grunn til å feire i går, da Film & Kino, organisasjonen for kino- og videobransjen, slapp besøkstallene for 2013.
En knapp uke før året er omme, var 11 420 000 kinobilletter solgt - en liten nedgang fra i fjor. Andelen besøk på norske filmer gikk derimot kraftig opp til nær 23 prosent, en besøksøkning fra i fjor på rundt 29 prosent. 

Men den store kassasuksessen var «Jul i Flåklypa» - med 822 470 besøkende (per 26.12) var filmen den klart mest sette på norske kinoer i år. Den har få konkurrenter - «Hobbiten: Smaugs ødemark» hadde under halvparten så mange besøkende, og «Gåten Ragnarok», den nest mest sette norske filmen, hadde under en tredjedel av besøkstallet til julefilmen om Solan og Ludvig.

- Vi hadde håpet på 500 000, og det er høyt i dagens kinomarked, sier Boysen.

Hun er allerede i gang med en oppfølger, som kommer på kino i 2016.

Blockbuster-tendens Ulrik Eriksen, filmkritiker i Morgenbladet, mener tallenes tale er klar: én film dominerer.

- Uten «Jul i Flåklypa» ville kinoåret 2013 vært det dårligste siden 2007, sier Eriksen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

At enkeltfilmer dominerer på denne måten er en ny trend vi først og fremst har sett de siste par åra, ifølge filmkritikeren - med «Hodejegerne» i 2011, «Kon-Tiki» i 2012 og «Max Manus» i 2008.

- I rekordårene for norsk kinobesøk fra 2008-2011 så vi at mange flere mindre filmer fikk besøk over 100 000, mot alle odds. Det skjer sjeldnere i dag, sier Eriksen.

Digitaliseringens skyld Filmkritikeren tror digitaliseringen av kinodistribusjonen sommeren 2011 forklarer mye av endringen.

- Før kunne små filmer uten store markedsføringsbudsjetter bli en greie over jungeltelegrafen, før de fysiske kopiene nådde småkinoene fra de store byene. Nå kan man lansere en film over hele landet samtidig. Dermed trengs det store markedsføringskampanjer à la de som kommer fra Hollywood for å skape den nødvendige oppmerksomheten, sier Eriksen.

- Vi ser større forskjeller mellom den ene filmen som treffer publikum og resten. Sånn sett kan vi snakke om en blockbustertendens i norsk kinofilmdistribusjon.
Mette Tharaldsen i Norsk filminstitutt (NFI) ser at enkeltfilmer er viktige for å få høye besøkstall, men viser også til at det trengs en bredde for å få gode kinoår.

- Dette har vært et veldig godt år for norsk film. Vi ser at de store familiefilmene gjør det aller best. Men det at det norske kinobesøket går opp i en tid hvor de totale besøkstallene går ned, sier noe om at norsk film står seg godt, sier Tharaldsen.

Folkesjelesøken Hollywood-studioene opererer nå med stadig mer sofistikerte kalkyler for å beregne salgspotensialet til en film. Her til lands virker det vanskeligere å spå. Mange hadde nok trodd at «Pionér» skulle få flere besøkende enn den gjorde i år, mens den enorme suksessen til «Jul i Flåklypa» var større enn forventet.

- Jeg tror folk liker den fordi det er høy kvalitet i alle avdelinger i produksjonen, og det synes, sier Cornelia Boysen fra «Jul i Flåklypa».

Eriksen synes også «Jul i Flåklypa» er en god film, men peker på en betydelig x-faktor som avgjør hvilke filmer som gjør det så bra:
- Man må treffe den mytiske størrelsen «den norske folkesjela», sier Eriksen.