Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Emile The Duke - «Jul med Aasen»

Jul på krita

Høytidas mest ærlige.

Foto: Promo
Foto: Promo Vis mer

«Jul med Aasen»

Emile The Duke

5 1 6

Rap

2019
Plateselskap:

Mook Time

«Fenomenalt treffende.»
Se alle anmeldelser

JULEPLATE: I en kreativ industri hvor kunstnere flest føler de tar samtida «på kornet», har Emile The Duke for lengst etablert seg som et unikum hva gjelder sine betraktninger rundt hverdagens ubetydelige irritasjonsmomenter, mellommenneskelige utfordringer og ørsmå glimt av lykke.

Oslo-poetens kulterklærte rollefigur, den offentlig ansatte Aasen, er likevel ikke bare en litterær genistrek ned i minste, underholdende detalj, men akkompagneres samtidig av knakende god musikk.

Skillet mellom humor og kunst, virkelighet og performance er derfor like vanskelig å sette fingeren på i det musikalske som ved artisten selv. Muligens er det også derfor resultatet blir såpass fenomenalt treffende. Mens Karpe nylig slo seg opp med sitt første «rap-hørespill», har Emile The Duke bydd på funk- og elektro-akkompagnerte stykker rett ut av landets kvelende byråkrati helt siden Aasen (selvfølgelig) dukket «punktlig» opp på jobb i 2015.

Når kontorrotta nå tar steget inn i julealbumformatet, er det med andre ord god grunn til å glede seg til en over gjennomsnittet ærlig refleksjon rundt den både elskede og hatede høytida vi er på vei inn i. Åpningssporene «Jul uten penger» og «Jul på puben» setter tonen for en feiring preget av like store deler komedie og tragedie – uten at Aasens liv nødvendigvis føles som noen av delene.

Barna får sine gaver (om enn betalt med kredittkort i år), kone og svigers er fornøyde, og hovedpersonen tar ansvar for egen lykke med selvkjørt Fender Stratocaster og julepils. Så får det heller bare være at svoren ikke ble sprø, og at «Juleangst» kommer krypende i mylderet av blinkende lys, Mariah Carey og kontorfellesskapets fuktige julebordsflørt.

Selv bittersøt julemarsipan smaker jo nemlig også søtt når julefreden endelig har lagt seg over byens folketomme gater. Hertugen gir oss til og med årets siste fest med flygende champagnekorker og framtidsoptimisme før det er tilbake til livsdrepende A4 og 9 til 5.

Same procedure as every year, da vettu.

Den er jo så god!

.