SMITTSOMT SINNE: Julas «slemme barn» er en påminner om at menneskelige problemer ikke nødvendigvis beholder sin bolig i enkeltindividet. De smitter. Noen ganger i form av å ville skade eller såre andre. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
SMITTSOMT SINNE: Julas «slemme barn» er en påminner om at menneskelige problemer ikke nødvendigvis beholder sin bolig i enkeltindividet. De smitter. Noen ganger i form av å ville skade eller såre andre. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Mennesket i flokken

Julas slemme barn

Mennesket har et grunnleggende behov for å sammenlikne seg med andre i flokken. Om vi skal føle oss bra, gir det mening å sammenlikne nedover. Derfor føles det ofte godt å pirke i andres ufullkommenheter.

Meninger

Jula er snart over oss, og i denne tida på året er vi i gjennomsnitt noe mer opptatt av å gi til de som trenger det. Dette gjenspeiles blant annet i tradisjonen rundt mobilisering av diverse ideelle organisasjoner og tiltak, slik at vår sesongbetingede sjenerøsitetsånd ikke blir med ånden – men bunner ut i konkret hjelp til de som trenger det.

Vi gir, og de gir videre. Det er en fin tradisjon synes jeg.

Tommy M. Sotkajærvi.
Tommy M. Sotkajærvi. Vis mer

Spesielt liker jeg disse tiltakene hvor man gir gaver til de som trenger det. I år putter jeg daglig matvarer i en eske som skal gå ut som en julekalender til en familie.

Det føles godt å gi gaver, og jeg er glad for muligheten organisasjonen som formidler den ferdige matkassa gir meg. Det synker litt i meg når jeg leser, for andre året på rad, at avisoverskrifter om søppelgaver preger nyhetsbildet og sosiale medier. Noen pakker inn kondomer, skjøteledninger, vulgære beskjeder og annet grums og sender det av gårde.

At det er mennesker der ute som med viten og vilje bokstavelig talt forsøpler et tiltak ment for trengende barn og familier, kan framstås som ren ondskap. Ikke overraskende er det noe som engasjerer, i år som i fjor. Vi deler, kommenterer og klikker på saker. I raseri, i tristhet, i oppgitthet. Vi mister en del sjenerøsitet, glede og håp.

At folk oppfører seg dårlig er ofte vanskelig å intuitivt vri hodet sitt rundt. Kanskje spesielt nå i juletida hvor vi dyrker godhet ovenfor hverandre. Samtidig er det en del av det å være menneske.

Selvfølgelig er det en rekke sperrer og barrierer mellom en mørk impuls og en konkret handling. De er sjeldne dråper, i et hav av gode gjerninger.

Naturen har utstyrt oss med empati, altruisme og rettferdighetssans helt fra vi er små barn. Mennesker er ekstremt sosiale dyr, helt avhengig av gode relasjoner til «flokken». Uten disse egenskapene ville trolig ikke samfunn slik vi kjenner dem i dag eksistert.

For å kunne finne en plassering i disse samfunnene som vi kan trives i, er vi avhengige av å skille oss ut i positiv forstand. Dette gjelder hvordan du eller jeg skiller oss ut fra andre individer, men også hvordan en gruppe vi opplever tilhørighet til skiller seg ut.

Dette gjør at vi gjerne skaper eller går inn i de gruppene som framstiller oss i best lys, forsvarer disse gruppene og nedvurderer eller kritiserer de vi opplever som «utenfor». Spesielt potent blir dette dersom vi opplever andre grupperinger som på et eller annet vis konkurrerer med oss om ressurser eller goder.

Dette er uttrykk for, i utgangspunktet, sunne forsvar av vårt eget selvbilde, men kan gjøre at vi oppfører oss dårlig. For eksempel forakt for eliten, misogyni, homofobi eller rasisme hos den «tapte middelklasse» borte i statene. Eller nedvurdering og fordumming av Trump-velgere hos høyt utdannede og liberale. To grupper som er kjipe mot andre, og som et resultat føler seg litt bedre med seg selv.

Et annet grunnleggende behov vi alle har, er å sammenlikne oss med andre medlemmer av flokken. Noe som kan få oss til å føle oss bedre eller dårligere med oss selv. Dersom man skal føle seg bra, gir det derfor mening å sammenlikne seg nedover. Shit rolls downhill. Derfor føles det ofte godt å pirke på andres ufullkommenheter.

Der sammenlikningene oftest blir spesielt intense eller til og med aggressive, er i tilfeller hvor vi selv har opplevd å bli kritisert eller rakket ned på. Folk flest har en tendens til å både vurdere uskyldige andre i et mer negativt lys, og å oppføre seg mer ufint i etterkant av en fornærmelse.

Motivasjonen til å oppføre seg ufint vokser med andre ord fram fra et utrygt sted. Bak enhver søppelpakke, er barn som ble til voksne med sitt eget strev. Hvorvidt det er en vanskelig oppvekst, psykisk eller fysisk uhelse eller utenforskap. Julas «slemme barn» er en påminner om at menneskelige problemer ikke nødvendigvis beholder sin bolig i enkeltindividet. De smitter. Noen ganger i form av å ville skade eller såre andre.

Beskyttelse mot smitte skaper vi blant annet gjennom et sterkt kollektivt immunforsvar. En del av det er en god dose forståelse og aksept. La meg si det i klartekst: Folk flest er gode. Noen strever, og noen ganger gjør det at de oppfører seg dårlig. Det bør vi aldri godta, men samtidig akseptere som et faktum så lenge det eksisterer menneskelig strev.

Videre er det viktig at både organisasjonene og media kjenner sitt ansvar om å ikke fyre opp under. Utblåsinger på nett, eller sensasjonalistiske oppslag engasjerer gjerne mer enn gode nyheter. Men engasjerer det riktig? Nyhetsverdien er minimal. Sinnet i kommentarfeltet bidrar ikke med noe til den som trenger det. Det bidrar imidlertid til at hat, raseri og håpløshet sprer seg som svart galle blant oss alle.

Engasjementet bør rettes mot den viktige jobben alle som hjelper de marginaliserte i samfunnet vårt gjør.

Det bør være i hvordan vi kan skape fellesskap der vi er fraksjonert. I hvordan vi kan utjevne sosiale forskjeller. Hvordan forebygge og behandle psykiske plager og lidelser, og fremme god psykisk helse. Og ikke minst hvordan gjøre det godt for alle barn å vokse opp blant oss, slik at de kan utvikle seg til trygge voksne. Den jobben er spesielt viktig for å fjerne risikofaktorene som kan bidra til søppelpakker i framtida. La oss fortsette å løfte det fram.

Smerte, lidelse og mangler smitter. Men det gjør også godhet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.