Jule- moro med brodd

Norsk familiekomedie om mobbing, rettferdighet og julestress.

FILM: BERGEN (Dagbladet): Det blir mye kjepper i (h)jula for gutta i «Pitbullterje». Arild Fröhlichs spillefilmdebut hadde premiere som avslutningsfilm på Bergen interbasjonale filmfestival i går. Neseblod, svidde buksebaker og såre guttesinn er viktige elementer i historien som bygger på boka «Pitbull-Terje går amok». Det er egentlig en hjerteskjærende beretning fra et par litt utsatte 12-åringers liv, men sosialrealismen er fint avdempet med bred guttehumor om promping i lightergass og råbarske replikker.Jim (Petrus A. Christensen) er klassens minstemann og mobbeobjekt for skolens tyranner. Hjemme må Jim være mannen i huset. Moren Astrid (Kristin Skogheim), er «ei sjuk kjerring med angst». Hun tør ikke gå ut, og trøster seg med å se månelandingen på video, om og om igjen. Inn i Jims liv kommer Terje (Jørgen Foss) trampende. I utgangspunktet et enda mer opplagt mobbeoffer, men en som slår før han blir spurt og som truer med en imaginær pitbull. Terje har ingen pitpull hjemme, derimot en alkoholisert far (Atle Antonsen) som tar sesongjobb som julenisse på kjøpesenteret. Antonsen er skrekkjulenisse på linje med Billy Bob Thornton i «Bad Santa», der han ber ungene stikke julegavene opp et visst sted. Filmen er full av komiske opptrinn. Klassens spesielle framføring av julespillet er en højdare, med disco-engler og bare mager og hiphop-framføring av juleevangeliet i kul gangstastil.Filmen har lange animasjonssekvenser som funker fint som utløp for Jims vonde erfaringer. Han har en hel Playmo-by i garasjen. Når figurene blir «levende», utfører de hevnaksjoner på vegne av mobbeofrene.«Pitbullterje» har mange flotte enkeltscener, bl.a. nærbilder av «de første, famlende måneskrittene» som er vakre. Men filmen har også partier som virker seige, med nokså stive replikker. De to unge hovedrolleinnehaverne gjør likevel en jobb som imponerer. I likhet med Elsa Kvammes «Fia og klovnene» berører også Arild Fröhlichs «Pittbullterje» barns sosiale overlevelsesstrategier på en usentimental måte. Respekt blandet med humor er oppskriften.