TRAILER: En beryktet seriemorder, «Nissen», slår til på juleaften. Video: Another World Entertainment Vis mer Vis mer

«Juleblod» ble slaktet og floppet på kino. Dermed får ikke filmarbeiderne betalt

Regissøren synes det er svært leit å ikke kunne lønne de involverte. Filmforbundet advarer mot «kredittfilmer».

(Dagbladet): Den norske filmregissøren Reinert Kiil (35) fra Hammerfest står bak høstens skrekkomedie, «Juleblod», en lavbudsjettfilm hvor den psykopatiske og blodtørstige seriemorderen «Nissen» dreper mennesker for fote med øks.

«Juleblod» er en undergrunnsfilm laget på pur vilje og dugnad, uten offentlig produksjonsstøtte. Den hadde premiere tidlig i november, og er nå ferdiggått på norske kinoer.

Kjente skuespillere som Stig Henrik Hoff, Frank Kjosås og Jørgen Langhelle hjalp ikke, mottakelsen fra kritikerne var rimelig lunken.

Henholdsvis terningkast én fra VG og terningkast to fra Dagbladet, Nettavisen, NRK P3 og Aftenposten.

Tungt med slakt

Dagsavisen, Cinema og Filmmagasinet trillet fire, men det var likevel mange vonde formuleringer og mye hard omtale å svelge for Kiil.

Regissøren erkjenner at han er skuffet over hvordan det gikk med «Juleblod».

- Jeg forventet dårlig kritikk, men den var såpass at det var tungt og et lite slag i mellomgulvet. Jeg hadde jo faktisk et håp om at filmen skulle treffe bredt, sier Kiil til Dagbladet.

I tillegg til slakt har filmen solgt svært få billetter, og nå ender visen med at de rundt 25 filmarbeiderne som har jobbet på kreditt, for å hjelpe regissør Kiil å realisere «Juleblod», ikke får betalt for innsatsen.

REGISSØR: Reinert Kiil (35) har blant annet laget filmene «Hora» og «Huset». Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

- Det er dritkjipt, for jeg vil ingenting mer enn å betale tilbake pengene til dem som har vært med. Samtidig, fra dag én, har alle involverte vært innforstått med at sjansen for det er minimal, sier Kiil.

Tar tapet selv

Regissøren ser nå ser etter utenlandske kjøpere. Ender «Juleblod» med å dra inn noe penger setter han seg selv bakerst i køen, hevder han.

- Det står presisert i kontraktene, og det er jeg veldig nøye på. Jeg ender alltid opp med de største tapene selv. Alle har vært klar over premissene, så det er ingen som klager. Vi var sist sammen da vi hadde premierefest og det var veldig gøy, forteller Kiil.

PLAKAT: «Har du vært snill i år?». Foto: Another World Entertainment Vis mer

Ifølge tall fra bransjeorganisasjonen Film & Kino har bare 4 369 personer sett «Juleblod» på kino. Det vil si at filmen er 30 000 billetter unna å kvalifisere til etterhåndsstøtte av Norsk filminstitutt (NFI).

Siden «Juleblod» ikke har mottatt produksjonsstøtte av NFI er kravet for etterhåndsstøtte at filmen selger 35 000 kinobilletter.

Etterhåndsstøtte vil si at NFI refunderer 100 prosent av filmens billettinntekter, en kjærkommen og etterlengtet gulrot for de fleste filmskapere og investorer. Et sentralt mål med etterhåndsstøtteordningen er nemlig å stimulere til mer privat kapital i norsk film.

- Uryddig

Såkalte kredittfilmer er noe Norsk filmforbund, som organiserer norske filmarbeidere, reagerer svært sterkt på og advarer kraftig mot. De anslår at det er et ganske betydelig antall, opp mot 20-30 spillefilmer ment for kino de siste seks, sju årene, som er basert på kreditt.

Det vil si at det kan være opptil flere hundre filmarbeidere involvert i filmprosjektene som har jobbet uten utbetalt lønn.

GJESTEROLLE: Thomas Felberg. Foto: Another World Entertainment Vis mer

Noen kredittfilmer kaller forbundsleder Sverre Pedersen for spekulative, andre går derimot under paraplyen godkjente, hevder han, og sikter til blant annet «Kill Buljo».

- Det er uryddig å basere et spillefilmprosjekt på kreditt, og jeg har ikke sansen for det. Det er ganske rått å be midlertidig ansatte uten fast inntekt om og gamble med levebrødet sitt. Er det derimot et «venneprosjekt» på likeverdige og ryddige premisser er det annerledes, sier Pedersen til Dagbladet.

- Pinlig

Risikoen kan være verdt det, for det er store summer å hente fra staten dersom man lykkes med en kinosuksess. NFI delte ut totalt 126 millioner kroner i etterhåndsstøtte i 2016, ifølge årsrapporten.

Nesten 30 millioner av disse gikk til filmer som ikke hadde fått produksjonsstøtte av NFI på forhånd, men likevel nådde over 35 000 solgte billetter.

Tilfellene hvor filmarbeidere loves gull og grønne skoger ved eventuell salgssuksess er ofte basert på overoptimisme, mener Sverre Pedersen, og sikter til tall fra kinostatistikken og Kulturdepartementets «Ryssevikrapport» fra 2015.

- Vi har advart mot denne typen filmfinansiering svært tydelig i mange år, derfor kan det nok kjennes litt pinlig å komme til oss å fortelle at man har sagt ja til å jobbe på kreditt. I de fleste tilfeller hører vi derfor først om dette når noen skjønner at de ikke vil få lønnen de har lagt inn, sier Pedersen.

MED I «JULEBLOD»: Skuespiller Frank Kjosås. Foto: Another World Entertainment Vis mer

Kjemper for penger

Besøkstallene til «Juleblod» lover ikke godt for filmarbeiderne, tror forbundsleder for Norske filmregissører (NFR), Marianne Kleven, overfor Dagbladet.

- Regissører har sterk drivkraft og gjennomfører ofte prosjekter uansett, men det er ikke bra for lønnsnivået og arbeidsforholdene i bransjen at folk jobber gratis og tar så høy personlig risiko. Statistisk sett tjener man aldri inn igjen arbeidskreditten som filmskaper, sier Kleven.

Hun understreker at NFR ikke kritiserer regissør Reinert Kiil eller filmarbeiderne for å gjøre jobben.

- Men bransjen er for øyeblikket sterkt underfinansiert, og det øker sjansen for at folk gjennomfører prosjekter på lite bærekraftige måter økonomisk eller setter i gang uten finansiering, sier Kleven.

- Mister noe

«Juleblod» er ikke aleine om å lage film på kreditt, sier regissør Kiil.

- Totalt sett er det uansett veldig få norske filmer som går i overskudd, NFI-støttet eller ikke, fordi de er såpass subsidiert. Det finnes ingen tradisjon for undergrunnsfilm i Norge, og en slik løsning kan være en inngangsmulighet for uerfarne folk som vil inn i bransjen.

- Muligheten for å gjøre det på den måten må ikke forsvinne. Da mister norsk film både noe verdifullt og viktige prosjekter som kan utvikle norsk film. Se tilbake på amerikansk eller europeisk film, hvor mange av dagens regissører og skuespillere kommer ikke nettopp fra slike type filmer, fortsetter han.