KLAR, FERDIG GÅ! Skal det være julebord, må det være nok å drikke. Dette er det mange av dagens bedriftsledere som ikke forstår. Hvor skal det ende?
KLAR, FERDIG GÅ! Skal det være julebord, må det være nok å drikke. Dette er det mange av dagens bedriftsledere som ikke forstår. Hvor skal det ende?Vis mer

Julebordet - enda en norsk tradisjon som blir ødelagt

Fra fri fly til fritt fall for rotnorsk sedvane.

Meninger

Julebordsstemningen er i fritt falll, skal vi tro rapporter i avisene. Som så mange andre nedarvede tradisjoner blir også festlighetene i desember misligholdt. Ledelsen ved moderne bedrifter velger å «skru igjen krana» som det heter. Det betyr i klartekst én såkalt alkoholenhet til maten og deretter et par bonger som skal fordeles på seks, sju timer med sosialt samvær. Det tilrettelegges til og med for servering av alkoholfri drikke, og det oppfordres til å la være å mobbe den som velger en slik løsning. Snart blir det vel omvendt, at de som drikker skal få tyn av disse nymoralistene. Hva skal du med indremisjonen når du har sånne julebord?

Man må jo lure på hva disse folkene skal snakke om resten av året. Hva ville fellesskapet vært uten et slikt arsenal av historier om hva som skjedde før, under og etter middagen, for ikke å snakke om under bordene. Selv om mange av disse hendelsene ble innhyllet i glemselens slør, i hvert fall for deltakerne, fins det alltid noen som er i stand til å huske i hvert fall litt. Hva skal man snakke om på kantina etter dagens julebord? Om maten smakte godt? Ærlig talt.

Nei, da var det noe annet før. Når hele bedriften møttes, fra topp til bånn, for å si det slik. Da ble alle klasseskiller raskt utryddet. To, tre drammer, så var alle like. Styreformannen fortalte de samme vitsene hvert år, for de samme døve ørene. Orkesteret sjanglet rundt på scenen og spilte en blanding av fugledansen og «Rudolf er rød på nesen», mens folk delvis forgjeves forsøkte å holde hverandre oppe ute på gulvet.

Nå blir sjefen oppfordret til å være en slags vokter, som skal passe på at «det ikke går for langt». Før gikk direktøren i spissen og sa opp folk i øst og vest, til vill jubel fra personalet. Mandag morgen ble alle sammen ansatt igjen. Etterpå var det nachspiel, herregud. En gammel kollega tok første arbeidsdag runden til samtlige kolleger og ba om unnskyldning, for sikkerhets skyld. Ja, det var tider. Typisk norsk å ødelegge sånne tradisjoner. De stammer tross alt fra vikingtida, ja, kanskje enda før. Kanskje er de helt fra steinalderen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.