ÅRVISS FEIRING: Nasjonalballetten og elever fra Ballettskolen ved Den Norske Opera & Ballett framfører E. T. A. Hoffmanns «Nøtteknekkeren» hvert år. Foto: NTB SCANPIX
ÅRVISS FEIRING: Nasjonalballetten og elever fra Ballettskolen ved Den Norske Opera & Ballett framfører E. T. A. Hoffmanns «Nøtteknekkeren» hvert år. Foto: NTB SCANPIXVis mer

Julefortellingen har like lange tradisjoner som jula selv

Hat, kjærlighet og myke pakker.

Meninger

Som om det ikke er nok stress rundt all verdens juleforberedelser; gaver, mat, kaker, klær, musikk, kalendre, markeder osv - virker det som om vi i tillegg liker å lese om jula. Når høytida nærmer seg, er nordmenn verdens største forbrukere av tegneserier - i form av en hærskare julehefter. Også «gode, gammeldagse» julehefter har fått sin renessanse, med prosahistorier knyttet til jula.

Kanskje er julefortellingen i ferd med å bli en litterær variant av julekonsertene som holder liv i våre musikanter når årsoppgjøret nærmer seg med stormskritt.

Julefortellingen har like lange tradisjoner som jula selv. Evangelisten Lukas skrev historien om fødselen i stallen og hyrdene på marken. Matteus bidro med de hellige tre konger. Verken Markus eller Johannes forteller om Jesu fødsel. Men det er først i moderne tid at julefortellingen er blitt en egen sjanger. Man forteller ikke om de religiøse mytene som ligger til grunn for jula, men høytiden får en egen symboleffekt som ofte inkluderer store følelser og høyt dramanivå.

En av de første var den gotiske grøsserforfatteren E. T. A. Hoffmann, som i 1816 skrev «Nøtteknekkeren og Musekongen», en drømmende historie som finner sted julaften i en tysk familie. Særlig som ballett lever denne fortellingen videre i vår tids julefeiring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Leo Tolstoi skrev «Papa Panovs juledag», om den ensomme, halvblinde skomakeren Panov som drømmer om at Jesus skal besøke ham på julaften. Historien forteller hvordan nestekjærligheten seirer over tvilen og skaper harmoni i Panovs sinn.

Fjodor Dostojevskij skrev novellen «Juletre og bryllup». I denne fortellingen hører vi at jegpersonen nettopp har vært i et bryllup, men i stedet for å fortelle om dét, minnes han et juleselskap han opplevde noen år tidligere. Gjennom en skarpsindig observasjon av det russiske klassesamfunnet, viser det seg at julefesten danner den tragiske bakgrunnen for det bryllupet han nettopp har vært vitne til.

HYPPIG FILMET: Charles Dickens «A Christmas Carol» er filmet et utall ganger. Illustrasjon fra boka / NTB SCANPIX
HYPPIG FILMET: Charles Dickens «A Christmas Carol» er filmet et utall ganger. Illustrasjon fra boka / NTB SCANPIX Vis mer

Man kan vel trygt si at Dostojevskij bidrar med en betydelig mindre romantisk julefortelling enn sin kollega Tolstoi.

Den julehistorien som har hatt den sterkeste innvirkningen på ettertida, ble også skrevet på 1800-tallet, men av den britiske forfatteren Charles Dickens. Hans novelle fra 1843 som på norsk er kalt «Et julekvad» («A Christmas Carol») handler om den rike gjerrigknarken Ebenezer Scrooge og hans skjellsettende opplevelser i jula. Dickens var påvirket både av sine egne barndomsminner og av en viss renessanse for julefeiringen i England i første halvdel av 1800tallet, skildret av forfatteren Washington Irving og av Dickens selv.

Scrooge blir oppsøkt av spøkelser og ånder og blir konfrontert med sine egne misgjerninger i fortida. I løpet av en natt blir han omvendt. Hans ondskap og kynisme forvandles til medmenneskelighet og varme. Historien gjenspeiler både Dickens og Irvings tro på julas sjelefrelsende kraft.

Den som fornyet Dickens' julefilosofi og brakte den inn i en ny tid, var den enestående Disney-tegneren Carl Barks. I 1947 kom «Jul på Bjørnefjell», der han lanserer en ny skikkelse i det Andeby-universet han var i ferd med å skape. Den gjerrige grinebiteren Onkel Skrue ble et av de mest tydelige symbolene på kapitalismens tidsalder.

Barks hadde ikke noe nært forhold til julefeiringen, men han forsto hvilken betydning den hadde i det amerikanske og dermed det vestlige samfunnet. Han lagde i alt 27 julefortellinger i perioden 1945-1964, blant dem «Donald Duck og barnas juletrefest», som byr på sosialskildringer vi ellers sjelden møter i Donald Duck & Co.

Eventyrfortelleren H.C. Andersen var også en ivrig juleskribent, med fortellinger som «Grantreet», «Snedronningen» og «Piken med svovelstikkene», lest som en årlig tåreperse av Per Aabel på sitt mest gråtkvalte. Også hos Asbjørnsen & Moe og brødrene Grimm hører vi om jul og julefeiring.

Vi må jo heller ikke glemme den seiglivede «Reisen til julestjernen», et eventyr diktet opp av Nationalteatrets økonomidirektør på 1920-tallet, Sverre Brandt. Også ellers i barnelitteraturen dukker jula opp som motiv; hos Astrid Lindgren, Elsa Beskow, Tove Jansson og ikke minst hos Alf Prøysen, med den aktuelle «Snekker Andersen og julenissen».

Jula figurerer i utallige kriminalfortellinger. Både Hercule Poirot og Jules Maigret feirer jul. Det gjør også Varg Veum, men Gunnar Staalesens sterkeste julehistorie er hans andre kriminalroman, «Mannen som hatet julenissen», med etterforskerne Dumbo og Maskefjes. Her møter vi en morder som først maltrakterer en julenissedukke i en butikk. Deretter tar han livet av et menneske utkledt i nissedrakt. Ellers fins 14 julenoveller opplest på lydbok i «Kriminelt god jul» (2006).

Moderne norske fortellinger om jul? Levi Henriksen er kongen, med novellesamlingene «Bare mjuke pakker under treet» og «Alt det som lå meg på hjertet». Vakre og vemodige fortellinger, der julas følelsesladde stemning framkaller konflikt og forsoning.

Beate Grimsrud har skapt en original variant med «God jul. Hvor er du?», og Jostein Gaarder har skrevet den uforlignelige «Julemysteriet». Til og med Karl Ove Knausgård er innom jula, i et par kapitler i boka «Om høsten». Dikteren er julenisse, og bytter rollen med naboen. Nissene ender med å skåle i whisky over å ha kommet levende fra det. Å, jul med din lerke.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook