Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

«Julegaven til den som ikke er redd for filmkunst på høyeste nivå»

I neste uke utgis den 15 timer lange TV-serien «Berlin Alexanderplatz» på DVD med norske tekster

DVDAKTUELL: Rainer Werner Fassbinders mesterverk «Berlin Alexanderplatz».
DVDAKTUELL: Rainer Werner Fassbinders mesterverk «Berlin Alexanderplatz». Vis mer

||| DVD: Berlin, 1926. En fange er i ferd med å bli sluppet ut etter fire år i fengsel. Han heter Franz Biberkopf, en kraftig mann i hatt og frakk. Stålporten mellom gårdsplassen og friheten blir skjøvet til side. En politimann kommer inn med nye fanger på slep. Biberkopf stopper opp. Nølende tar han noen skritt framover, men rykker tilbake. Knekker sammen. En av vokterne forsøker å berolige ham. Vær ikke redd, sier han. Men se deg ikke tilbake. Hvis du gjør det, ser vi deg snart igjen.

Til slutt våger Biberkopf skrittet. Nølende går han ut på gata. En bil er nær ved å kjøre ham ned. Forskremt går Biberkopf videre. Hvem er han? Hvor kommer han fra? Vi får ikke vite annet enn at han har drept sin kone Ida i en krangel. Etter å ha summet seg, oppsøker han konas søster. Han voldtar henne, med frakken på, etter å ha gitt henne en blåveis. Slik det hele er framstilt, er man i tvil om hun liker eller misliker det som skjer. Men hun er redd.

DERMED ER VI INNE i det foruroligende universet til TV-serien «Berlin Alexanderplatz», den femten og en halv time lange filmen mange regner for å være mesterverket til Rainer Werner Fassbinder (1945-1982), en historie om et enkeltmenneskes vei gjennom Berlins menneskejungel i de kaotiske åra før Hitler tok makten. Omsider er denne omstridte og bejublede TV-serien fra 1980, som ble presentert i en restaurert versjon på kino under filmfestivalen i Berlin i 2007, klar i en DVD-utgave med norske tekster.

For venner av god film er det bare å stålsette seg. Det er ikke akkurat noen romantisk komedie Fassbinder har etterlatt seg. Riktignok fins det mye både å le og gråte av underveis i filmen, og Franz Biberkopf - spilt med en nærmest ufattelig innlevelse av Günther Lamprecht - gir aldri opp jakten på kjærligheten. Denne snodige (anti)helten er en mann tilskueren stadig veksler mellom å ha medlidenhet med og forakt overfor. Han er kort sagt et menneske av kjøtt og blod, en hjelpeløs, naiv og ufaglært skikkelse, slynget ut i en storby der han er henvist til å kravle seg vei blant mer enn 600 000 arbeidsløse, i et samfunn der nazister og kommunister kappes om å brøle høyest om hvilke framtidsmuligheter de har å by på. Franz Biberkopf er fanget i en djevelsk felle. Filmen viser hans vei mellom skjebne og frihet der han tygges inn i mellom tannhjulene i historiens maskineri.

«BERLIN ALEXANDERPLATZ» er en av de store romanene i tysk litteratur, utgitt av den tyskjødiske forfatteren Alfred Döblin (1878-1957) i 1929. Döblin var født i Stettin, men flyttet som tiåring sammen med sin mor til Berlin og levde under kummerlige forhold. Han utdannet seg til lege og psykiater. I 1910 startet han det ekspresjonistiske tidsskriftet «Der Sturm», hvor han publiserte sine første tekster. Utover 1920-tallet var han knyttet til den radikale og sosialdemokratiske fløyen i politikken. Etter Hitlers maktovertakelse i 1933, flyktet han til Paris og i 1940 dro han videre til USA.

Etter krigen vendte Döblin tilbake til Tyskland. «Berlin Alexanderplatz» ble en øyeblikkelig suksess. Dette til tross for at boka er et både eksperimentelt og avansert stykke skrivekunst, en roman som blir sammenlignet med James Joyces «Ulysses». Foruten å følge Franz Biberkopf mot den uunngåelige undergangen, inkluderer filmen en alment fortellende kommentator, dessuten innslag av alt fra skillingsviser og salmer til nyhetsrapporter, statistikk og annet skriftig materiale fra mediebildet anno 1929.

DISSE LITTERÆRE trekkene har Rainer Werner Fassbinder tatt var på i sin filmversjon, både gjennom en avansert replikkføring, en stemme (Fassbinder selv) som skildrer begivenhetene på avstand og høytlesning fra tidas skrifter. For Fassbinder var det å lage film av «Berlin Alexanderplatz» virkeliggjørelsen av en gammel drøm. Han leste boka første gang som 14-15-åring. Etter et par hundre sider kjedet han seg så sterkt at han var nær ved å slenge den fra seg. Men han fortsatte, og lesningen forvandlet seg gjennom de neste tre-fire hundre sidene til «liv, lidelse, desperasjon og frykt,» som han har uttrykt det.

Fassbinder leste siden boka igjen og igjen. Da han på slutten av 1970-tallet skrev et 14 episoders manus til TV-serien, var det enkelt, sier han, fordi han nærmest «kunne boka utenat». Slik Fassbinder framstiller det, ble han gjennom lesningen i stand til å møte sin egen «frykteligste angst, som nærmest lammet meg, nemlig frykten for mine homofile lengsler, å gi etter for mine mest undertrykte behov, lesningen hjalp meg å unngå å bli totalt og fullstendig syk, uærlig, desperat; den hjalp meg til å slippe å gå til grunne.»

DEN SOM SER SERIEN, vil kanskje lete forgjeves etter et homofilt ledemotiv, selv om det dukker opp enkeltepisoder. Stort sett går Franz Biberkopf fra den ene kvinnen til den andre. Det er i forhold til en kvinne han forsøker å komme seg på rett kjøl etter fengselsoppholdet, med jobber som selger av slipsholdere, aviser og skolisser. Men det er også i kjærlighetsforhold han blir drapsmann og omsider hallik. Det Fassbinder henviser til, er vennskapet med gangsteren Reinhold, som ikke har erotiske undertoner, men som Biberkopf forblir trofast mot til tross for at kameraten er svikefull inntil det sykelige og ikke fører annet enn ulykke med seg.

Men nettopp i denne spenningen lever serien. Med Franz Biberkopf som en slags ufrivillig guide ledes vi inn på en helvetesvandring gjennom et samfunn som er nådeløst i sin mangel på omsorg, og der de politiske konfliktene gjør Biberkopf til en mann som ikke tar stilling verken til høyre eller venstre, men som blir stående midt imellom med ett eneste ønske: Å leve så godt som mulig her og nå, som sin egen (u)lykkes smed.

DVD-BOKSEN INNEHOLDER også mye verdifullt bakgrunnsstoff. I en nylagd film ser skuespillere og produsenter tilbake på innspillingen. En bak kulissene-film viser Fassbinder i aksjon, denne eksentriske mannen i mørk hatt, skinnjakke og solbriller som med en ustoppelig energi sørger for at hvert eneste bilde blir slik han har tenkt seg.

DVD: «Berlin Alexanderplatz»
DVD: «Berlin Alexanderplatz» Vis mer

I løpet av sin 15-årige karriere lagde Fassbinder 40 spillefilmer, to TV-serier, 24 teateroppsetninger, hans spilte selv i 36 filmer pluss pluss. «Berlin Alexanderplatz» ble spilt inn på 154 dager med 300 skuespillere og 1000 statister, et halsbrekkende tempo. I tillegg levde Fassbinder et turbulent privatliv, med både mannlige og kvinnelige kjærester og elskere. To av hans mannlige venner tok livet av seg. Fassbinder selv døde 37 år gammel av hjertesvikt etter en overdose av sovepiller og kokain.

MEN FOR EN FILMSKAPER!I mørke, gulbrune bilder følger vi Biberkopf på sin vei gjennom et selsomt drømmeland. Fassbinder tar seg god tid, snart i flere minutter lange tagninger, snart i nærbilder, snart i vinkler og settinger som gir en sugende avstand og dybde til begivenhetene. Alt virker gjennomkoreografert og uttenkt, samtidig som resultatet gir inntrykk av spontanitet, improvisasjon og uberegnelighet.

Temaet i filmen kan uttrykkes med en linje av Fassbinder-biografen Christian Braad Thomsen: «...en balansegang som viser seg umulig å opprettholde når frihetslengselen er like stor som frykten for friheten.» Eller for å si det med Fassbinder selv, med tanke på at Döblin valgte å gjøre de som står nederst på samfunnsstigen til sine hovedpersoner: «...følelser, opplevelser, lykkelige øyeblikk, drømmer, tilfredstillelse, smerter, angst, bevissthetsbrister, de så kalt 'små' tilkjennes her den samme storhet som man vanligvis gir de såkalt 'store' i kunsten.»

Fredrik Wandrup er journalist i Dagbladet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media