Nå i julehandelinnspurten tyter både papiraviser og fjernsynskanaler over med tilbud og reklamer for forbrukerelektronikk av alle slag. Nettbrett, smarttelefoner og flatskjermer er «det alle vil ha!» (Elkjøp), det er «gavene som det er en glede å gi bort» (Eplehuset), og når de dessuten tilbys «til svenske priser» (Siba) er det bare å løpe og kjøpe. «Hellre mycket av alltän lite av varje», som kjeden MediaMarkt sier det i sine svenske annonser.

Aviser, både i papir- og nettutgaver, nører opp under elektronikkentusiasmen gjennom et utall tester, rapporter og artikler som veileder og opplærer kundene i hvordan de skal velge, bruke og forbruke de nyeste tekniske dingsene.

Samtidig går psykologer og samlivsterapeuter ut i NRK og advarer mot påkjenningene som all denne skjermtittingen og tastingen påfører de nære relasjonene, enten det er forholdet mellom kjærestepar eller foreldre og barn. Det ingen snakker om er påkjenningene som det eksponentielle forbruket av elektroniske duppeditter påfører miljøet, eller hvordan det påvirker helsa til dem som arbeider med enten produksjon eller destruksjon av de fysiske komponentene som inngår i hver eneste lille dings.