Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Julekrybben snart tom

De kristne i Midtøsten opplever en av historiens verste julehøytider, og verre vil det trolig bli, skriver Jan-Erik Smilden.

FØDSELSKIRKEN: Kristne med tente lys på vei til julebønn i Betlehem. Foto: reuters / NTB Scanpix
FØDSELSKIRKEN: Kristne med tente lys på vei til julebønn i Betlehem. Foto: reuters / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

NÅR DEN romersk-katolske patriarken i Jerusalem Fuad Twal i kveld holder midnattsmesse i Betlehem, skjer det i Katarina-kirken som ligger vegg i vegg med Fødselskirken. I Fødselskirken kan han ikke holde messe, for den er det de gresk-ortodokse som har nøkkelen til. Striden om nøklene til stedet der keiser Konstantins mor Helena slo fast at Jesus var født, var en av hovedårsakene til Krimkrigen (1853-56). De gresk-ortodokse mente de hadde retten på sin side og fikk støtte av Russland. De romersk-katolske hevdet sin rett og fikk støtte fra Frankrike. Ellers har det også vært stridigheter mellom flere trossamfunn i Bethlehem. I dag holder et par av dem til på venstre eller høyre side av Fødselskirken, mens andre har slått seg ned rett ved siden av. Protestantene finnes ikke her, de kom for seint.

MEN DET ER IKKE kristen splid — som for øvrig har bedret seg de siste åra — som er hovedårsaken til at Betlehem nå tømmes for kristne. Forholdet til muslimene har hatt sin virkning, ikke minst etter at Hamas overtok den politiske kontrollen i byen, men det er den israelske okkupasjonen som har mesteparten av skylda for at det nå bare er om lag tjue prosent kristne igjen. Flere steder er Betlehem omgitt av murer på tre steder. Mange har også mistet sin jord til israelerne, og spesielt har det gått ut over oliventrærne. Og her skilles det ikke mellom kristne og muslimer.
Turismen har vært Betlehems hovednæringsvei. Men den har sviktet mange ganger, først og fremst på grunn muren rundt byen. I år har krigen i Gaza i sommer og de religiøse stridighetene i Jerusalem også hatt sin virkning. Avbestillingene har strømmet inn til byens hoteller, også nå i jula. Så i år er det plass i herberget.

ISRAEL gjør også sitt til at hotellene ikke fylles opp. Israelske reiseselskaper som arrangerer bibelturer, lar sine gjester overnatte i Jerusalem. Det samme gjør kristensionistiske reisebyråer og organisasjoner, først og fremst amerikanske, som overhodet ikke bryr seg om de kristne palestinerne. For dem er en palestiner terrorist — kristen eller ikke. Den ekstreme holdningen til disse organisasjonene er så stor at den norske proisraelske avisa Dagen fullstendig har brutt med en av dem.
Kristendommen oppsto i Midtøsten, og kristne har gjennomlevd både turbulente og rolige perioder. Forfølgelse og toleranse har ofte gått side om side. Nå trues ikke bare Palestina, men hele regionen av kristen fraflytting. For hundre år siden var det 24 prosent kristne i Midtøsten. I dag er andelen nede i noen få prosent. Mer enn to millioner har forlatt området de siste tjue åra.

DE KRISTNE har det verst i Irak og Syria. Under Saddam Husseins diktatur fikk de stort sett leve i fred, men etter den amerikanske invasjonen i 2003, ble de ofre for muslimske islamistgrupper. Kirker og klostre ble brent, mennesker drept. Men den virkelig alvorlige situasjonen oppsto da terrorgruppa ISIL opprettet sitt islamistiske kalifat, IS, i Syria og Irak tidligere i år. Irakiske kristne blir myrdet, kristne byer og bydeler lagt i grus. Flere ofre blir korsfestet. Noen kristne har konvertert til islam, men heller ikke de lever trygt. Titusener på titusener har flyktet til den kurdisk-kontrollerte delen av Irak. Eksakte tall finns ikke, men det skal ha bodd rundt 1,5 millioner kristne i Irak under Saddam. Nå mener enkelte at det bare er 150000 igjen. Flukten fortsetter.
Også under den syriske diktatoren Bashar al-Assad fikk kristne innbyggere være i fred, fordi Assad selv tilhører en minoritet — alawittene. Men da borgerkrigen i Syria startet i 2011, ble de kristne ofre for muslimske ekstremister også der. Deres skjebne i Syria er på mange måter like ille som i Irak, men de har noen kjerneområder, spesielt langs kysten hvor de hittil har klart seg ganske bra. Men også herfra er det flukt. Det er vanskelig å si hvor mange kristne som har forlatt Syria, men ifølge veldedighetsorganisasjonen Åpne dører regner man med at tallet er over 700000, mer enn 40 prosent av landets tidligere kristne befolkning.

I EGYPT har de kristne kopterne, som trolig utgjør rundt ti prosent av befolkningen, gjennom århundrer i perioder opplevd forfølgelse. De ble spesielt utsatt da Det muslimske brorskap styrte Egypt fra 2012 til 2013, ikke først og fremst fordi brorskapet forfulgte dem, men fordi andre ytterliggående grupper så sin store sjanse. Under diktatoren Abdel Fattah al-Sisi har de det nå bedre, men mange fortsetter å flytte til utlandet.
—Det er dypt foruroligende at kristendommen forsvinner fra sin vugge i Midtøsten. Dette er også en trussel mot mangfoldet i mange av samfunnene i regionen, sier Trond Bakkevig, prost i Oslo og mangeårig deltaker i religiøse dialogprosjekter i Midtøsten.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media