Julenissen inngår i år tvangsekteskap

Uanstrengt komikk med julenissen.

FILM: Det er åtte år siden Tim Allen ble pålagt jobben som all verdens julenisse, en oppgave han har skjøttet aldeles uklanderlig, skal vi tro denne oppfølgerfilmen. Alvene hamrer, snekrer og stortrives på Nordpolen under nissens mildt faste regime - inntil en slags slange inntar paradiset.

Vi befinner oss tross alt i år 2002, og dermed er det ikke mer enn rimelig at problemene oppstår i form av en hittil ulest klausul i nissekontrakten: Om den rødkledde ikke finner seg en kone før julaften, skrumper han inn til å bli en helt vanlig mann igjen.

Samtidig har nissens sønn fra hans tidligere jordiske liv utviklet seg til et problembarn med tagging som spesialdistanse og må reddes. Vår mann tar reinsdyret ved hornene og drar mot sin forhenværende hjemby, mens en nissekopi skal holde fortet blant alvene under fraværet. Kopien viser seg å være like upålitelig som en middels Meny-forhandler.

Dette godmodige surret leverer Michael Lembeck i løssluppen, uhøytidelig form i likhet med Allen, som har atskillig glimt i øyet i sin omgang med nissens bokstavelig talt eventyrlige bravader. Dialogen varter iblant opp med småsarkastiske vittigheter, miljøene er fargerikt sesongriktige, det hele omsluttet av den enkle uskyldens atmosfære som nå en gang gjelder, for ikke å si selger, i disse tider.

Et par reinsdyr sliter med fysikken. Vi har alle vårt.