Julens Glæder

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Julens matgleder er ikke lenger hva de var. Jeg bruker både tobakk og bart brennevin, noen vinskvetter går også med i ny og ne. Men noen prinsipper har jeg. Også for julen. Det får være grenser.

Derfor kommer kalkun aldri inn i mitt hus. Kalkun er utestengt for alltid, uansett hvor amerikansk og populær den er. Og uansett pris. Jeg tenker ikke bare på kalkunfabrikkenes trangboddhet, for å bruke et mildt uttrykk. Jeg ser etter hvert helt bort fra matskribentenes anbefalinger, de kjenner ikke landbrukets verden. Derfor handler de fleste kokebøker ikke om gode råvarer, men om å pudre industrialiserte dyrelik. Norske matskribenter bor som regel like ved Seven Eleven og har neppe slaktet en eneste gris.

Jeg er heller ingen engel i matveien, jeg gråter ikke ved bordet over at et lite dyrehjerte har sluttet å slå for at jeg skal kunne nyte. Snarere tvert imot. Jeg spiser ikke for å bli mett. Jeg går ikke til bords bare for å utsette døden. Jeg spiser heller ikke for å bli sunn. Jeg spiser fordi det er en lyst, en glede i seg selv, slik det er helt greit å parre seg uten tanke på å få barn. Jeg føler heller ingen avsky generelt for døde fugler, ikke engang for en norsk industrikylling som rett tilberedt kan smake, ikke godt, men sånn lagom, som svenskene sier.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer