Anmeldelse: Kristiania magiske tivolitheater på NRK

Julestemningen er sikret

«Kristiania magiske tivolitheater» byr på nostalgisk julemagi i klassisk kalenderformat.

JULEKALENDER: Årets julekalender fra NRK er «Kristiania magiske tivolitheater». I hovedrollen har vi Lukas Langmyr Mabin (11). Video: NRK Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Bare ett år etter siste forsøk er NRK tilbake med en splitter ny julekalender for hele familien. Med «Kristiania magiske tivolitheater» viser de at de har skjønt hva som skal til for å skape julemagi på skjermen.

Serien er ikke helt der oppe med «Snøfall» (2016), men den er bedre enn den litt famlende fjorårsserien «Stjernestøv». Den har også langt mer egenart enn sistnevnte, samtidig som den kan krysse av for alle de viktigste eventyringrediensene.

Vikapakket truer Luka til  vre med  stjele. Han klarer  komme seg unna og havner inne i tivoli, der Kristiania magiske tivolitheater ligger.0
Vikapakket truer Luka til vre med stjele. Han klarer komme seg unna og havner inne i tivoli, der Kristiania magiske tivolitheater ligger.0 Vis mer

«Kristiania magiske tivolitheater»

Julekalender

Tidspunkt: 1. desember
Beskrivelse: Strålende barneskuespillere i stemningsfull julekalender.
Kanal: NRK

«Kan krysse av for alle de viktigste eventyringrediensene.»
Se alle anmeldelser

Og det til tross for at «Kristiania magiske tivolitheater» ikke egentlig inneholder så mye magi, i betydningen overnaturlighet. I motsetning til de to foregående julekalendrene har den ingen magisk portal eller parallell dimensjon.

Men den har flust med trylletriks, og en mystisk og eventyrlig verden som åpner seg for hovedpersonen akkurat da han trenger det som mest.

Tivolitheatret

Vi er i Oslo omkring 1900, da byen het Kristiania og Vika var et slumområde. Her bor Luka (Lukas Langmyr Mabin) sammen med faren sin. Tvers over gata bor fyrstikkpiken Tikken (Mari Røise Frøyland), som har blitt lam etter polio. Her bor også ungene i Vikapakket, som tvinger Luka til å være med på lommetjuverier. Og her ligger tivolikvartalet: Et område Luka har fått beskjed om å holde seg unna, men som blir det perfekte gjemmested en dag han er på rømmen fra en illsint sosietetsdame (Lena Kristin Ellingsen).

Det møllspiste Tivolitheatret er en oase av varme og glede, farger og musikk, midt i et ellers deprimerende nabolag. De foreldreløse ungene som jobber på teatret tar Luka imot med åpne armer, det samme gjør teatersjefen Johanna (Sigrid Husjord) og den snille kokken Faber (Numa Norderhaug).

Det er et godt stykke fra Dickens, dette her. «Kristiania magiske tivolitheater» er romantiserende så det holder i sin omgang med fortida. Selv når det viser seg at den illsinte sosietetsdama faktisk eier teaterbygningen. Og nå vil hun kaste Lukas nye venner på gata - på selveste julaften.

Hjertevarmende

Skillet mellom snille og slemme er skarpt, og Ellingsens fru Butenschøn er en klokkeklar skurk. Som leder for «sunnhetskommisjonen» meler hun sin egen kake under dekke av godhet og miskunn, samtidig som hun hvisker sin egentlige - og allerede svært tydelige - agenda i øret på datteren Lobelia. Det er et grep som gjør det lettere for de yngste seerne å følge intrigen. Samtidig er det krevende å gjøre en så overtydelig rolle interessant og troverdig. Men det klarer Ellingsen. Med god mimikk og timing er fru Butenschøn også ganske morsom, i all sin svulmende dobbeltmoral.

Ingen julekalender uten et varmende budskap om kjærlighet, vennskap og mangfold og den egentlige meningen med livet. At rikdom er veien til lykke, er det vel ingen barn som tror etter å ha sett denne serien. De som har minst, gir også mest til hverandre, og får samhold og støtte på kjøpet. Klasseperspektivet er mildt sagt lettvint, og seerne blir selvfølgelig skånet for fattigdommens grimmeste realiteter. Men det er mange hjertevarmende og rent rørende scener her, særlig mellom barn og foreldre, eller diverse foreldresubstitutter. De mange barneskuespillerne sjarmerer og imponerer stort, såpass mye at selv en kynisk anmelder kan kjenne tårene presse på. Og Lukas Langmyr Mabin er strålende i hovedrollen.

Gamlebyen i Fredrikstad

Kostymer og kulisser fortjener også ros. Jeg skal ikke uttale meg om hvor historisk korrekt alt er, men julekalenderstemningen er i alle fall på plass. Tivolitheatret er akkurat passe eksotisk, overklassehjemmene akkurat passe overdådige, og gamlebyen i Fredrikstad danner en perfekt nostalgisk og ikke minst julete ramme for det hele.

Det tar noen episoder før serien kommer ordentlig i gang og de mest spennende konfliktlinjene blir etablert. De første episodene er litt forutsigbare. Noen plottmessige snarveier må vi godta, og særlig Vikapakket-historien føles litt påtatt. Derimot lykkes serien svært godt med den overordnede plottlinja, som følger et mønster vi kan kjenne igjen fra mange fantasyfortellinger: Familier som splittes, en magisk verden i fare, og en ung helt med evnen til å redde dem alle. Denne fortellingens «magiske verden» er åpenbart teateret: Et sted å drømme seg bort i, der barn får være barn og de voksne alltid har tid til å leke. Det blir godt etablert i de første episodene, så når den obligatoriske trusselen kommer, vet vi hvorfor teatret er verdt å kjempe for.

Julekalendere er maratonløp, og jeg har bare sett de 12 første episodene. Spørsmålet er som alltid om de klarer å holde spenningen oppe, helt fram til den store kvelden. Jeg har trua.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer