Juliana Hatfield

Når gammel kjærlighet ruster.

CD: Juliana Hatfield var den jomfruelige bassisten i Lemonheads på miniklassikeren «It's a Shame About Ray» i 1992, og sto høyt i kurs hos indieguttene på den tida.

Juliana Hatfield Three-albumet «Become What You Are» fra året etter er da også et trivelig tidsbilde for tidlig nittitalls amerikansk collegepop. Men hjertet banker ikke like hardt for vår venninne nå. Det blir vel feil å si det, men «In Exile Deo» er, tidvis trivelige låter til tross, rett og slett litt gubbete - som indiepop som har blitt 12- 13 år eldre, streitere og med ekstra kiloer og alt det der.

Ta «Dirty Dog», for eksempel: Pubrock like sjarmerende som Frank Blacks tre- fire siste plater. Trøsten får være at det kan være verre - som da en annen av våre gamle venninner, Liz Phair, gikk over i en usjarmerende «la meg være ung!»-midtlivskrise på sitt comebackalbum i fjor.