Den virkelighetsnære skjønnlitteraturen har blitt kraftig problematisert og debattert denne høsten, men trenden kommer også klart til syne i sakprosaen. Selvbiografier og erindringsbøker er ikke lenger forbeholdt eksstatsministere og feterte kunstnere, rosabloggere og sportsstjerner midt i karrieren deler også nå raust av sine erfaringer.

Sykdomshistorier er en undersjanger her, og nylig har det kommet ut to bøker av profilerte ikke-forfattere om deres liv som alkoholikere. Først Michael Andreassens «Jeg heter Michael og er alkoholiker», og nå Julie Winges «Fyllik». Winge er datteren til teaterregissør Svein Winge, og historien hennes har blitt behørig dekket i pressen. Åpenhet rundt rusmisbruk er viktig, og her har det skjedd mye de siste åra i Norge. Men at temaet er viktig, betyr ikke at boka blir god.