KRANGLET: Stjerneskuespillerinnen Binoche legger ikke skjul på at det kunne gå en kule varmt på settet. Her er hun med skaperen av filmen, Erik Poppe. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
KRANGLET: Stjerneskuespillerinnen Binoche legger ikke skjul på at det kunne gå en kule varmt på settet. Her er hun med skaperen av filmen, Erik Poppe. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpixVis mer

Juliette Binoche kranglet med Erik Poppe om manus

Det gikk varmt for seg på settet til «Tusen ganger god natt».

(Dagbladet): - Hvorfor er det så kaldt og bråkete her, spør Juliette Binoche på Theatercaféen i Oslo.

Den franske stjernen spiser pinnekjøtt. I Erik Poppes film «Tusen ganger god natt» spiller hun Rebecca, en krigsfotograf som følger noen kvinnelige selvmordsbombere i Kabul og selv blir skadet, og ei tobarnsmor som sjelden er hjemme hos sine to døtre for å pakke dyna rundt dem og si "god natt".

- Jeg ble selv rørt da jeg så filmen. Jeg var også veldig kritisk, jeg er alltid kritisk. Jeg må gå fra å erfare historien innenfra til å se den utenfra. Jeg kan reagere på hva regissøren har klippet bort. Scener du opplevde som sterke, er borte. Det føles som en sorg. Når du filmer hver dag, blir du filmen, sier hun.
 
Kranglet med Poppe
Hun trenger ingen presentasjon. Håret er tilbakestrøket. Skoene har skyhøye hæler. Hun fryser i Oslo, men hun legger ikke skjul på at det gikk varmt for seg før innspillingen.

- Før opptak måtte Poppe og jeg gjennom diskusjoner og en del uenigheter. Jeg opplevde at rollen ikke var klar for meg. En skuespiller har rett å kreve at rollen blir riktig. Jeg er ingen soldat, jeg er en kunstner. Derfor måtte vi jobbe sammen. Men jeg ønsket at manus hadde vært ferdig da jeg fikk det. Jeg følte at jeg var litt masete og krevende, sier hun og ler.
 
Annerledes for kvinne
Filmen er direkte inspirert av Poppes egne erfaringer som VG-fotograf i konfliktområder på 80-tallet. Men hovedkarakteren er en kvinne - og det utgjør en forskjell.

Ektemannen henter henne hjem til Irland og barna. Han tvinger henne til å velge: Familien og hverdagslivet eller kamera og krigen.

- Det er 20 år siden Erik var mannlig krigsfotograf. Det var viktig for meg å forstå hvordan en kvinne kan være i stand til å jobbe slik og ta slike risikoer. Derfor var det viktig å snakke med fotografer og reportere som jobber i krigssoner.

Hun skypet med NRK-korrespondent Sidsel Wold. Men den viktigste kilden var amerikanske pressefotografen Lynsey Addario, kjent for sine reportasjer fra Afghanistan. Hun er også småbarnsmor. De siste to ukene under innspillingen var fotografen Zoriah Miller hennes coach.

- Det var helt avgjørende for å bevege meg riktig. En krigsfotograf er i ett med sitt kamera. Men Poppe har også klippet meg til en bedre krigsfotograf, ler hun.
 
Mor til to
- Du reiser og jobber mye og har to barn. Hvor mye har du til felles med Rebecca?
- Jeg har en lidenskap og jeg har barn. Men forskjellen er at jeg kan ta barna mine med meg når jeg reiser. Og forskjellen er at jeg ikke drar til farlige steder. Det som er spesielt er at hun risikerer livet. Og at det blir narkotika.
- Kunne du ha vært krigsfotograf?
- Ja, rent følelsesmessig kunne jeg kanskje det. Jeg kan forstå det hun gjør. Men samtidig, jeg valgte ikke det.
- Kunne du tenke deg å jobbe med Poppe igjen?
- Ja, jeg tror vi kan jobbe sammen igjen. Selv om vi gikk gjennom noen konflikter og uenigheter, er det likevel tillit. Takk gud for at det er uenighet.