DÅRLIG FORSLAG: - Fordi en fysisk abort og en juridisk abort aldri blir det samme, bør ei heller retten til selvbestemmelse bli det den samme. Forskjellig utgangspunkt krever forskjellig politikk, for å fremme likestilling ellers, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
DÅRLIG FORSLAG: - Fordi en fysisk abort og en juridisk abort aldri blir det samme, bør ei heller retten til selvbestemmelse bli det den samme. Forskjellig utgangspunkt krever forskjellig politikk, for å fremme likestilling ellers, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Juridisk abort

Juridisk abort vil være urettferdig

Rogaland FrP behandler denne uka et forslag om å gi norske menn rett til å frasi seg farskapsrettigheter og plikter - såkalt juridisk abort. Det vil være et tilbakesteg.

Meninger

Det er ikke første gang vi hører om begrepet «juridisk abort» i Norge. Aftenposten hadde i 2016 en stor reportasje fra Danmark hvor begrepet første gang ble lansert. Menn som følte seg lurt av kvinner de hadde hatt ubeskyttet sex med, krevde å få muligheten til å frasi seg farskapspliktene. Det er jo rettferdig, mente de. Og det er jo rettferdig, synes forslagstillerne i Stavanger FrP å mene, at kvinner og menn skal få like muligheter til å frasi seg et foreldreskap.

Spaltist

Anna Kvam

er filosofistudent, medlem av Miljøpartiet De Grønne og tidligere ungdomspartileder.

Siste publiserte innlegg

Men det er et problem: utgangspunktet for å frasi seg et foreldreskap er ikke på noen måte det samme for den som er blitt gravid, og den som ikke er det. Å fjerne et foster fra livmor er ikke det samme som å si «jeg vil ikke betale». Derfor er det flere gode grunner til at kvinnen skal beholde sin selvbestemmelse i retten til abort. Å gi menn mulighet til juridisk abort svekker nemlig denne.

Å skulle bli forelder føles nok voldsomt - uavhengig av kjønn. Likevel er det stor forskjell på det å skulle bære fram og føde barn, med alt det innebærer av risiko, i egen kropp, og det å ikke skulle gjøre det. Det er dette som er utgangspunktet for kvinners rett til selvbestemt abort. Selvbestemmelsen er her helt sentral. Uavhengig av relasjon til barnefar, og uavhengig av barnefars eget ønske om å bidra, eller ikke å bidra i farskapet, skal kvinnen kunne velge selv om (innenfor et visst tidsrom) om barnet skal bæres frem i hennes kropp eller ei. Hun skal slippe å bli presset til abort av fordi far ikke ønsker å bidra økonomisk.

FrP i Stavanger argumenterer med at Mange menn bruker mye tid på å overtale kvinner til å ta abort, og det er ikke bra. Kvinnene blir utsatt for et utilbørlig press, og dette forslaget skal være en motvekt til dette presset”. Selvsagt finnes det kjipe menn som holder på sånn. Men forslaget til FrP vil ikke beskytte kvinner fra slike menn, men snarere belønne de kjipe mennene! Å gi den ikke-gravide parten mulighet til å frasi seg plikten til å bidra økonomisk til et barn en selv har vært med på å skape er en større inngripen i kvinnens selvbestemmelse, enn at enkeltpersoner forsøker å påvirke kvinner i en valgprosess de strengt tatt ikke har noe med.

Det er gledelig at FrP i Stavanger mener det er et problem at noen menn holder på på den måten. Men løsningen på problemet er altså ikke å gi dem muligheten til å stikke av med halen mellom bena. Løsningen er å lære folk opp til at at det å ha vaginalt samleie alltid, uavhengig av prevensjonsbruk og lovnader om prevensjonsbruk, innebærer en risiko for at graviditet oppstår. Kvinner kjenner denne risikoen i kroppen.

De økonomiske farskapspliktene er et forsøk på å kompensere litt for måten et svangerskap og en fødsel påvirker en kvinnes liv på. Selv om Frp skyver kvinnene foran seg i sin argumentasjon, er det ikke vanskelig å tenke seg at forslagsstilllerne, som mennene i Aftenpostens reportasje, er sinte på situasjoner av typen: «Kvinne lyver om egen prevensjonsbruk, har ubeskyttet sex med en stakkars uvitende mann, blir gravid, motarbeider fars rett til å se barn, og krever samtidig farskapsbidrag». Urettferdig hva? Ja kanskje.

Men er denne typen situasjoner egentlig vanlig? Den er etter alle solemerker langt mindre vanlig enn at kvinner, som av ulike grunner ikke vil eller kan ta abort, blir sittende med en større byrde enn den mannen som gjorde henne gravid, og senere ikke vil bidra. Dagens lovverk demmer opp for nettopp denne typen, vanlige, situasjoner. Det lovverket bør vi ikke endre på.

Valget om å gjennomføre eller ikke gjennomføre abort eller svangerskap representerer en ulikhet mellom kvinner og menn. Fordi en fysisk abort og en juridisk abort aldri blir det samme, bør ei heller retten til selvbestemmelse bli det den samme. Forskjellig utgangspunkt krever forskjellig politikk, for å fremme likestilling ellers. Byrden ved å måtte gjennomføre en graviditet uten å få økonomisk hjelp fra far vil være en systematisk skjevhet mellom de to, som ikke kan rettes opp. At noen menn er kjipe med kvinnene de har ligget med, uten loven i hånd, kan heldigvis bli bedre gjennom holdningsendringer.