Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Juridisk førstehjelp

Trenger Stortinget en juridisk avdeling i rettsliggjøringens tid?

STORTINGET:  Ved flere tilfeller har det vist seg at lover gitt av Stortinget ikke er i samsvar med de såkalte «overlovene». Foto: NTB Scanpix
STORTINGET: Ved flere tilfeller har det vist seg at lover gitt av Stortinget ikke er i samsvar med de såkalte «overlovene». Foto: NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

De siste ukene har Stortinget vist at makten ligger på Løvebakken. Det stemmer godt med den beskrivelse professor Tore Grønlie gir i sin gjennomgang av utviklingen i maktforholdene mellom Stortinget og regjeringen siden 1945 i verket «Stortingets historie 1964 - 2014»: Stortinget har styrket sin posisjon overfor regjeringen både som beslutter og som kontrollør. Men hvordan er Stortingets makt i forholdet til Høyesterett?

Forholdet mellom stat og borger er endret siden 1980-tallet. Enkeltborgeren er styrket på bekostning av fellesskapet. Maktutredningen fra 2003 fastslo at makt dermed var forskjøvet fra den folkevalgte forsamlingen til domstolene og andre rettslige organer, både nasjonale og internasjonale. Det var skjedd en «rettsliggjøring». Et uttrykk for dette er at Høyesterett oftere enn før tar stilling til om lovvedtak i Stortinget er i samsvar med Grunnloven. Retten utøver sin «prøvingsrett».

Et annet uttrykk for rettsliggjøringen er at Norge har sluttet seg til en rekke internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter, og at disse også nå er indirekte og til dels direkte en del av Grunnloven. Og siden både Grunnloven og konvensjonene står over vanlig lov, må de lover Stortinget vedtar, være i samsvar med bestemmelsene i «overlovene» - som på latin kalles «Lex superior».

De internasjonale konvensjonene har også sine domstoler som avgjør om nasjonal lovgivning virkelig er i samsvar med konvensjonene. Slik har vi fått en ny type «prøvingsrett» - ofte kalt «den andre» - som altså utøves av EMD i Strasbourg eller FN-rådet med rapportører i Genève. Etter hvert er deler av norsk lovgivning også underlagt EU-direktiver, og EUs domstol i Luxembourg.

Men hele denne utviklingen har satt Stortinget på en kvalitetsprøve: I hvilken grad greier folkets representanter å gi lover som både i ånd og bokstav er i samsvar med Grunnloven, menneskerettighetskonvensjonene eller direktiver fra Brussel? Jo tidligere hensynet til rettighetene kommer inn i en lovgivningsprosess, desto bedre blir resultatet.

Det krever høyt kvalifisert juridisk ekspertise. Det har ved flere tilfeller vist seg at lover Stortinget gir, er ikke er i samsvar med «overlovene». Høyesterett avviste for noen år siden både en lov om beskatning av rederier, et opplegg for salg av prestegårdsjord og en lov om krigsforbrytelser som hadde tilbakevirkende kraft. Alle lovene var nøye vurdert mot Grunnloven. Men hvor søkte Stortinget juridisk råd? Jo, hos justisdepartementets meget stødige jurister. Men det viste seg at de ikke ga gode nok råd, kanskje fordi rådene også var politisk farget av den politiske ledelse i departementet.

De norske statsorganene har stor tillit blant folk flest. Men dersom lovvedtak stadig blir underkjent, kan Stortingets sterke stilling i opinionen blir svekket. Dessuten fratar det i mange tilfeller Stortinget et politisk handlingsrom som overlovene tross alt har, når domstolene stadig får siste ord.

Dette er bakgrunnen for at tanken om et juridisk apparat under kontroll av Stortinget er lansert. Stortinget har ingen konstitusjonell avdeling som kan representere et alternativ juridisk og konstitusjonelt syn til regjeringsapparatets, og særlig Justisdepartementets lovavdeling og regjeringsadvokaten som nå er tett koplet til statsministerens kontor.

Spørsmålet står sentralt i juristen Anine Kierulfs doktoravhandling om prøvingsretten som nylig ble forsvart i Universitetets Gamle Festsal. Kierulf anbefaler at Stortinget enten oppretter en juridisk eller konstitusjonell avdeling eller søker alternativ ekspertise fra sak til sak. Forslag om en juridisk avdeling ble også vurdert av Presidentskapet så seint som i fjor. Da var konklusjonen negativ, men stortingspresident Olemic Thommessen uttrykte nylig interesse for forslaget.

Stortinget skal naturligvis ikke drive med juss, men politikk. Men rettsliggjøringen er et faktum og juss er blitt en viktig politisk kamparena. Da må også de folkevalgte sørge for at de er utstyrt med en ekspertise som i størst mulig grad kan sørge for at lovgivningen ikke blir underkjent av instanser som ikke har nasjonal og folkelig forankring.

Allerede på Eidsvoll i 1814 ble ideen om en lovkomité utenfor Stortinget til å forberede lovene, luftet av bergensrepresentantene Wilhelm Koren Christie og Peter Motzfeldt. De mente at legfolk ikke hadde den nødvendige kompetanse for å gi lover. Det er ikke slike tanker som ligger til grunn for dagens forslag, men snarere et ønske om at Stortinget skal gjenvinne makten over retten ved å gi lover som samsvarer med de rammer også folkeflertallet er forpliktet til å bevege seg innenfor.

Grunnloven sier at den skal «…sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Det må bety at rett og politikk skal gå hånd i hånd. I den nye rettsliggjorte virkelighet trenger de folkevalgte å ha noen rettskyndige til å holde seg i hånden når de skal utøve politisk makt.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling