- BETENKELIG: Dagbladets kommentator Marie Simonsen mener det er betenkelig at Hadia Tajik støttet seg på en betenkning fra lovavdelingen. «Saken viser at verken politikere eller embetsverk skjønner den fulle betydningen av offentlighet», skriver Simonsen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
- BETENKELIG: Dagbladets kommentator Marie Simonsen mener det er betenkelig at Hadia Tajik støttet seg på en betenkning fra lovavdelingen. «Saken viser at verken politikere eller embetsverk skjønner den fulle betydningen av offentlighet», skriver Simonsen. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

- Juristen Hadia Tajik burde ha sett at hun var på sviktende grunn

Regjeringen måtte snu. Det er ubegripelig at den ikke innså det først som sist.

(Dagbladet): Det er nesten et mesterstykke å gjøre så mye skade i en sak som burde vært enkel. Etter at regjeringen høyst motvillig friga statsrådenes forklaringer for 22. juli-kommisjonen sist uke, var det innlysende for de fleste at embetstoppenes forklaringer også måtte frigis.

Statsrådenes intervjuer var dels motstridende i forhold til tidligere uttalelser, dels skyldte man på embetsverket.

Det siste var mest alvorlig. Det er den politiske ledelsen som har ansvaret uansett. Stortinget kjenner bare statsråden, som det heter.

Videre sympatisk fremsto det heller ikke, når tidligere justisminister Knut Storberget roste embetsverket for åpen mikrofon og sablet det ned bak lukkete dører.

Embetsverket er i sitt vesen lojalt mot den politiske ledelsen, men forståelig nok ble lojaliteten satt hardt på prøve. Flere erklærte at de ikke hadde noe imot at forklaringene ble offentliggjort.

De viste til at de hadde blitt gjort oppmerksomme på at det kunne skje da de ble intervjuet. De hadde ingenting å skjule. Åpenbart var det heller ikke noe i veien for å sladde sensitiv informasjon. Det skjer stadig vekk.

Dermed fremsto det som regjeringen hadde noe å skjule. Man trengte ikke være særlig konspiratorisk for å mistenke en planlagt cover-up av motstrid mellom statsrådenes og embetsverkets syn på hvorfor beredskapen hadde sviktet og hvor ansvaret lå. Toppbyråkratene i justisdepartementet var jo allerede gått av.

De sentrale forklaringene fra polititoppene Ingelin Killengreen, Janne Kristiansen og Øystein Mæland er naturligvis mest interessante. Det hører med til historien at ingen av dem har ivret for offentliggjøring.

En ting er at en flertallsregjering ignorerer opposisjonens og pressens unisone krav om åpenhet; det er en arroganse vi er blitt vant til, og som en mindretallsregjering aldri kunne sluppet unna med. Men regjeringen måtte ha visst at kontroll- og konstitusjonskomiteen ville kreve å se forklaringene.

Arbeiderpartiets medlemmer hadde ikke noe annet valg enn å støtte komiteens krav om innsyn og dermed gå mot sin egen kulturminister. Ellers kunne ikke komiteen ivareta sin kontrollfunksjon.

Det ville vært uholdbart om komiteen fikk innsyn uten offentliggjøring. Hvordan kunne vi da kontrollere kontrollørenes arbeid?

Jens Stoltenberg har fått ros for åpenheten regjeringen har praktisert i og med den grundige og kritiske Gjørv-kommisjonen. Det sviktet på oppløpssida.

Det er kanskje ikke den nye kulturministerens skyld. Hun har vært under instruks fra sjefen. Men juristen Hadia Tajik burde ha sett at hun var på sviktende grunn. Det var all grunn til å følge prinsippet om meroffentlighet i en sak av så enorm offentlig betydning og interesse.

At hun støttet seg på en betenkning fra lovavdelingen, er betenkelig. Saken viser at verken politikere eller embetsverk skjønner den fulle betydningen av offentlighet.

Det burde bekymre oss alle.

KOMMENTERER: - De sentrale forklaringene fra polititoppene Ingelin Killengreen, Janne Kristiansen og Øystein Mæland er naturligvis mest interessante, skriver Marie Simonsen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KOMMENTERER: - De sentrale forklaringene fra polititoppene Ingelin Killengreen, Janne Kristiansen og Øystein Mæland er naturligvis mest interessante, skriver Marie Simonsen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer