Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Jurister og oversettere

ETTER Å HA

lest både Sven Egil Omdals kritikk, Arnt Stefansens svar, og de to juristenes kronikk på trykk, er det på sin plass med en kommentar: Omdals kritikk virker helt på sin plass hvis sitatene som nå er lagt ut stemmer. Det er ikke bare selve innholdet i fremstillingen som likner, men også språket og retorikken, og det i den grad at det kun kan betegnes som lettere omskrevet oversettelse. Dette skjer også i faglitteraturen hele tiden, da under navnet parafrase. Grunnen til at disse stort sett ikke mottar kritikker av typen Stefansen fikk er at det da blir referert til nettopp som sitater eller referater fra andre, noe man gjør av to grunner: av respekt og fordi man ellers tilsniker seg æren for et arbeid man ikke har gjort. Dette er tydeligvis ikke tilfellet her, og Stefansen imøtegår da også kritikken på en usedvanlig lite effektiv måte, for ikke å si på en forunderlig barnslig måte («hvis han snakker spansk?»). Patetisk.

Hva angår de to velmenende og alt annet enn upartiske juristene (veien til helvete er som kjent brolagt med gode intensjoner), viser de seg som kroneksempler på den typen jurister som både mangler dannelse generelt, og mer fagspesifikk innsikt i sine egne viktigste verktøy: språk og tekst. «Og her er vi ved sakens kjerne - et dikt er som regel dikterens åndelige barn, men historien er ikke historikerens åndelige barn» sier de to geniene.

TROR DERE

virkelig veien fra dikting til historieskriving - eller omvendt - er så lang? Det instrumentelle språksynet som ligger til grunn for sitatet over er rettssikkerhetens største trussel. Til juristene: rent bortsett fra at kronikken deres skyter en mil over målet, ta i det minste et kveldskurs i litteraturvitenskap, eller forresten: ta et hvilket som helst humanistisk fag.

Hva NRK-kjendiseri angår fikk jeg ikke helt med meg hvem det var av aktørene, men Stefansen forsvar minner meg om et våsete program jeg en gang så på tv kalt Mediemenerne, også det preget av lettvint kjekkaseri og venstrehåndstenkning, selv om en av dem av og til hadde et par vittige kommentarer. Men han hadde skjegg.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media