Juryen må gjenspeile innvandrerbefolkningen

JURYORDNINGEN: Jeg er tilhenger av juryprdningen. Systemtretthet har sine skadevirkninger over bevisvurderingene; dommere kan i kraft av å ha vært dommere senke beviskravet om at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode. Mannen i gata fungerer således som en nødvendig korreksjon til dommerstanden.

Juryordningen utgjør en naturlig motmakt til dommernes makt. Som jurist kjenner jeg jo juristenes tendens til å forherlige egen kompetanse; vi kan fort tenke at vi grunnet vår praksis som bedømmere av bevis er bedre egnet til det. Dommere har en overskyggende dominans i retten, og dersom en ikke har en uavhengig jury vil en ikke vite i hvilken grad lekfolk har latt seg påvirke av dommerens verbale og spesielt ikke-verbale kommunikasjon. Men også demokratihensynet taler for juryordningen; en skal dømmes av sine likemenn.

I debatten om juryordningen mangler imidlertid perspektivet om at dagens jury ikke gjenspeiler befolkningen. Det er så selvsagt i dagens moderne Norge at kvinner skal være representert med halvpart i nær sagt alle verv, institusjoner, valglister, arbeidsplasser og endog i juryen. Jeg har sans for dette likestillingsperspektivet. Men likestillingskampen er ikke bare en kamp for likhet mellom kjønn; også etniske minoriteter skal slippe til. Dagens juryordning gjenspeiler således ikke befolkningssammensetningen. Det ville den ha gjort om enhver jury i Borgarting lagmannsrett hadde bestått av 20% minoriteter.

Enkelte tenker kanskje: «Nå kommer disse innvandrerne med sine særkrav igjen!» Det handler ikke om særkrav. Det handler om prinsippet; ingen som er for juryordningen vil klare å komme seg unna argumentet om folkelighet, lekmannsskjønnet som er uberørt av systemtretthet, likemannsprinsippet. Således er det ikke mulig å ha en optimal juryordning når den faktisk ekskluderer de med innvandrerbakgrunn.

Innvandrere er godt representert i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett, særlig her, men også på Østlandet og landet ellers. De er som regel tiltalt, eller vitner. Det representerer et problem for rettsstaten at nesten ingen - ingen jeg vet om – med innvandrerbakgrunn er tingrettsdommer eller lagdommer. Det er også et sjeldent syn at retten eller juryen er sammensatt med lekmenn med «innvandrerbakgrunn». Det handler om å skape trygghet rundt rettsprosessen, og skape tillit til den.

Min påstand er at det også gagner rettssikkerheten. Når så mange innvandrere domfelles, burde det være selvsagt at innvandrere skal være synlig representert blant den dømmende makt. Vi som er mennesker er ikke uberørt av det som skjer rundt oss. Etnisk minoritetsrepresentasjon vil styrke rettssikkerheten, og indirekte og konstant minne om at alle innvandrere ikke er like. Det trengs!