Juryens begrunnelse: «Greit»

«Greit» må være det minst poetiske ordet i det norske språk. Likevel er dette en stemningsmettet hverdagsskisse med tolkningsmuligheter i flere retninger.

«greit» har flere lag, og det er belegg for flere tolkningsmuligheter. For eksempel kan man se det som en forsiktig erotisk skildring. Smilet hennes blir en invitasjon til ham, at han skal legge fra seg gressklipperen og komme innenfor. «alt er greit»: selv om hun kanskje har mast lenge om at han må klippe gresset, blir situasjonen mettet med en lykkefølelse som gjør at hun lar ham utsette hagearbeidet litt til.

Det er i siste linjene i diktet som først og fremst gir grobunn for flertydigheten. Når « (...) hun venter med/å fortelle det», trenger ikke det nødvendigvis å være den foregående linjen, «gresset er høyt». Hva skal hun fortelle? At hun skal ha barn, eller at hun vil forlate ham? Denne tolkningen gjør ikke smilet hennes fullt så ektefølt. Med det spørrende uttrykket kunne det hende at hun forventet noe annet enn et smil - og «greit» får med ett en annen valør, preget av det stillestående i hverdagsligheten.

Diktet vekker assosiasjoner i retning en norsk dikter som vet å fange inn små hverdagsøyeblikk og tilføre dem en særegen varme, nemlig Rune Tuverud. Det kan også trekkes paralleller til hverdagsmenneskene i Kjell Askildsens noveller. Tilforlatelige, dagligdagse hendelser inneholder der som her ladde ord og mettede stemningsskildringer.