Juryordninger

Det kan være flere innen vårt juridiske system som trenger mer empirisk kunnskap for å unngå å ta beslutninger basert på magefølelser.

Annika Melinder,

førsteamanuensis og leder for

enheten for kognitiv

utviklingspsykologi, UiO



«Jeg har virket både som meddommer og medlem av jury, og min erfaring er at «magefølelsen» virker inn, både for lekdommere og fagdommere. Dette fordi i en del saker er det påstand mot påstand, og troverdigheten blir viktig.

Randi Johnsen

«Lek og lærd som aktører i strafferetten er lite trente i å gi begrunnelser. Juristers arroganse på dette punkt er den største trusselen mot rettssikkerheten. Diskusjonen om jury eller ikke jury handler vesentlig om makt, dvs. om man skal dømmes av sine likemenn.

Ole Texmo

«I dag har vi valgte politikere, et lite særutvalg av folket, som bestemmer våre lover. De bestemmer også hvem som skal være meddommer eller lagrettemedlem, altså igjen et annet særutvalg av folket. La lekdommerne velges direkte fra folket. Vi skal dømmes av våre likemenn og -kvinner.

Øivind Moen

«Svært få dommere bruker vitenskapelig metode for å konkludere ja/nei. Stort sett bestemmer de seg ut fra sympati/antipati. Objektive dommere teller neppe mer enn 15% av dommerstanden. Det er snakk om dommere som forstår fakta, kan fortolke reglene og makter å se bort fra f.eks. at en notorisk kjeltring kan være like uheldig på sin seilas som en prektig person. Juridikum