ALLEMANNSEIE: Tradisjonen med bunadene er det ingen som eier rettighetene til, sier professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Olav Torvund. Foto: Lars Botten / Norsk Flid Husfliden
ALLEMANNSEIE: Tradisjonen med bunadene er det ingen som eier rettighetene til, sier professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Olav Torvund. Foto: Lars Botten / Norsk Flid HusflidenVis mer

17. mai og bunad:

Jusprofessor om bunadskrangelen: - Tradisjonen med bunadene er det ingen som eier rettighetene til

- Juridisk kan du kanskje gjøre det, men humanitært er det på kanten, svarer Heimen Husfliden.

(Dagbladet): - Bunadene er allemannseie. Derom er det ingen tvil!

Det sier professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Olav Torvund. Han har i de siste dagene fulgt debatten rundt «bunadsmonopolet» som Solveig Aareskjold omtalte i lørdagens kronikk «Husfliden har teke monopol på folkekulturen» i Dagbladet.

- Jeg hadde veldig lyst til å sy bunaden fra bunn av. Jeg fikk ikke kjøpe stoff, og jeg fikk ikke kjøpe mønster, sier Solveig Aareskjold.

«Ved å halda tilbake det originale snittmønsteret som om det var ein privat forretningsløyndom, har dei teke monopol på folkekulturen, til stor skade for den nasjonale husfliden som dei påstår at dei representerer», skriver hun.

Hos Heimen Husfliden sier daglig leder Hilde Øya at butikkens bunadsmønstre ikke er til salgs.

- De er ikke allemannseie, som mange tror. Derfor er man nødt til å kjøpe en materialpakke når man skal sy bunad, sier hun.

- Øya tar feil!

Nå har professor Olav Torvund kastet seg inn i debatten. Han har arbeidet med opphavsrett, og slår fast at Husfliden ikke eier rettighetene til bunadene.

- Det har de ikke. Hilde Øya tar feil! Tradisjonen bunadene representerer er det ingen som eier rettighetene til. Dette er noe som alle kan benytte seg av, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sier at dersom bunader skulle ha vært opphavsrettslig beskyttet, ville uansett ikke Husfliden hatt noen rettigheter. De som har hovedæren for å ha gjenskapt de gamle folkedraktene våre, er Adolph Tidemand, som tegnet og malte folkedrakter. Og Hulda Garborg, som lager drakter det gikk an å danse i.

- Opphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. Fordi Tidemand døde i 1876, og Garborg døde i 1934, er verkene deres uansett helt fri i dag, sier Torvund.

- Du kan kopiere en bunad du liker

- Det betyr at hvis du ser en bunad du liker, så kan du ta masse bilder og lage mønster og sy din egen bunad på bakgrunn av bildene. Hvem som helst andre kan også begynne å produsere bunader i samme tradisjon, sier Torvund, og legger til:

- Men, selv om du har lov til å lage bunaden, betyr det ikke at Husfliden har plikt til å selge mønsteret. Derfor synes jeg også at det er mer problematisk hvis du ikke får kjøpt stoffet du trenger til å lage den, sier han.

- Folkekulturen lever av å bli brukt og videreutviklet. Bunadstradisjonen bør være en levende tradisjon som får utvikle seg, eller så dør den til slutt, sier Torvund.

- Handler om respekt for jobben

Daglig leder ved Heimen Husfliden, Hilde Øya, ønsker ikke å gå inn i noen juridisk diskusjon da hun får presentert argumentene til professor Olav Torvund. Hun står fast ved at bunadsmønstrene er eiendommen til firmaet Heimen husfliden.

- Det er lite hyggelig hvis det skal bli sånn at hvem som helst kan kopiere det. Juridisk kan du kanskje gjøre det, men humanitært er det på kanten. Det handler om å ha respekt for den jobben som er lagt ned i tiår tilbake i tid, sier Øya, og spør:

- Jeg vet ikke, er det sånn man ønsker å framstå?

Hun sier at mens mange syr bunader fordi det er hyggelig, eller som hobby, er Heimen Husfliden en profesjonell bedrift som prøver å tjene penger.

- Vi støtter ikke svart arbeidskraft, og prøver å være så transparente som mulig. Mange av dem som er negative glemmer dette, og det er mange av dem som ikke nødvendigvis gjør hvitt arbeid. Det kommer ikke alltid fram.