Juss og galskap

TORGERSEN-SAKEN: Vi kan ikke kreve vitenskapelig sikkerhet i domstolene.

BEVIS: Kritikerne av gjenopptakelseskommisjonen sier vitenskapen står mot galskap, fordi kommisjonen har akseptert at Torgersen er skyldig. De hevder at juristene og rettsapparatet har en uvitenskapelig tilnærming til bevis. At kommisjonen bygger på den samme usaklige synsing som dømte Torgersen i 1958, i strid med de mest grunnleggende vitenskapelige prinsipper. Og at gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse må føre til en grunnleggende omvurdering av norske domstolers måte å behandle bevis på. Denne kritikken er lite fruktbar. Domstolene skal ofte treffe avgjørelse i saker hvor de spørsmål de skal ta stilling til preges av usikkerhet og mangel på systematisk kunnskap. I tilfeller der vitenskapen kan gi sikre svar trenger vi jo ingen rettssak. Det er sjelden tvist om det som er ubestridelig og som alle er enige om.

DOMSTOLENES OPPGAVE i bevisvurderingen er å gi svar der vi nettopp ikke har systematisk viten på vitenskapelig grunnlag. Vi har ingen vitenskap som kan fortelle oss hvem som drepte Rigmor, likeså lite som vi har en vitenskap som kan fortelle oss hvilke barn som må reddes av barnevernet eller hvem det er som har fått arbeidsevnen og livsgleden ødelagt av en nakkesleng som følge av en påkjørsel. Selv om vi vet at røyking fører til kreft, vet vi jo ikke sikkert at det var røyken som drepte nettopp røykeren Peder som døde av kreft. Hva med genene, hva med forurensningen på jobben?Vi kan selvsagt bestemme at heretter skal ingen dom avsies uten at det er et sikkert vitenskapelig grunnlag for en bestemt konklusjon. Men ved nærmere ettertanke kan det ikke være noen god idé rent generelt. Skal ingen få erstatning for en skade med mindre det er vitenskapelig bevist at eksponering fra et mulig giftig stoff i et produkt eller en påkjørsel bakfra er årsaken? Skal forvaltningen ikke kunne forby en tilsetting i et produkt eller et utslipp fra industrien med mindre potensielle skadevirkninger er påvist med vitenskapelige krav til sikkerhet?

KANSKJE SKAL en slik regel forbeholdes strafferetten. Det kan høres betryggende ut at ingen skal dømmes uten at skylden er bevist ut fra naturvitenskapens kriterier. Hva vil det innebære? Utgangspunktet for en vitenskapelig tilnærming til et spørsmål er at all kunnskap i prinsippet er usikker og av midlertidig karakter. En dom skal være endelig, en idé som i seg selv i strid med en vitenskapelig tilnærming. Samtidig er holdningene til hvordan usikkerhet kan reduseres ofte forskjellig. For en som skal treffe en rettslig beslutning vil holdningen som regel være at usikkerhet kan reduseres gjennom flere og dypere undersøkelser av faktum, og at når saken er undersøkt til bunns, så er man så sikker som man kan være. Innen vitenskapen er erfaringene at dette ofte ikke er tilfelle, og at det å vinne sikrere kunnskap krever et helt annet tidsperspektiv enn det som gjelder i forvaltning og domstoler.

MANGE SPØRSMÅL som rettsapparatet søker å avklare ved bruk av fagkyndighet dreier seg dessuten om sammensatte forhold som reiser spørsmål på tvers av faglige skiller og på tvers av skillet mellom forskjellige vitenskaper og mellom vitenskap og moral. Hvilken vitenskap kan svare på om en person hadde vinnings hensikt? På om drapet skjedde med overlegg? På om kjøringen var uaktsom? Vel kan man si, om tiltalte i det hele tatt var der er et objektivt spørsmål som vitenskapen kan svare på. Er det? Var det han som var der, voldtok han, var kvinnens uførhet en følge av hans vold? Krever vi vitenskapelig sikkerhet for å domfelle må vi alltid frifinne, da vi ikke har noen vitenskap som kan svare sikkert på slike spørsmål om hva som har funnet sted i enkelttilfeller.Men kanskje vi kan bruke som kriterium at vitenskapsfolk er enige, slik at rettsapparatet ikke kan legge til grunn vitenskapelige utsagn som er omstridte. Da bruker vi ikke vitenskapen som kriterium, men vitenskapsmiljøet. Hvis de er villige til å god for en konklusjon kan vi dømme, ellers ikke. Usikkerhet innen en empirisk vitenskap betyr imidlertid ikke at den kan avskrives som kilde til kunnskap. Gode eksempler på dette har vi i tobakkindustriens forsøk på å produsere tvil om innholdet og grunnlaget for kunnskapen om tobakkens skadevirkninger, og industriens innsats for å så tvil om effektene av CO2 utslipp på global oppvarming. At vitenskapelig kunnskap er omstridt, betyr ikke uten videre at den er lite sikker.

NOEN GANGER er vitenskapsfolk dessuten sikrere enn det er grunnlag for. Mange dommer for incest skyldtes sikre vitenskapelige bevis som senere har vist seg feilaktige. Hva med de andre sider av en straffesak, bruken av reaksjonsmidler, skal de også overlates til vitenskapen? De erfaringer vi har fra tidligere med vitenskapelig begrunnet sterilisering, lobotomi og tvangsplassering inngir ikke akkurat tillit til at det er den beste løsningen. Men vitenskapen er kanskje sikrere og bedre nå.For ytterligere å komplisere bildet kan faglige standpunkter som inntas av sakkyndige ikke alltid skilles fra deres normative og politiske holdning. I likhet med advokater kan de tale en bestemt sak, men i motsetning til advokatene er at de gjør det og hvem som er deres oppdragsgiver mindre tydelig. Selv der de har fått sitt oppdrag av en part vil de ofte søke å fremstå som faglig nøytrale. Det er mindre tilslørende å fremstå som advokat enn professor.

ARISTOTELES SIER at den rettslige virksomhet ligger innenfor områder som vi drøfter uten å ha noen systematisk viten om dem, og overfor tilhørere som ikke er i stand til å se kompliserte sammenhenger eller følge med i en omstendelig argumentasjon, dvs. ikke er spesialister innen et fagfelt. Det er neppe noe i den utvikling vitenskapen har gjennomgått siden Aristoteles som skulle tilsi at dette er en oppgave som er blitt overflødig.Det er derfor feil å sette vitenskapen opp mot galskap nå man skal karakterisere rettsapparatets tilnærming til bevis og sakkyndighet. Det er forståelig at denne tilnærmingen kan synes fremmed for en medisiner med tro på at de spørsmål vitenskapen ikke kan svare på ikke er verdt å besvare. Men å erstatte juridisk bevisvurdering med naturvitenskapelige krav til bevis, og å erstatte dommere med professorer fra de naturvitenskapelige og medisinske fakulteter - det ville i sannhet være galskap.