Jussens smutthull

Klikk for ingress.

Meninger

For to uker siden avsa Oslo tingrett en fullstendig frifinnende dom i den såkalte Transocean-saken, som trolig er den mest omfattende skattesak som har vært ført for noen norsk domstol. Økokrim mente at riggselskapet ulovlig hadde kanalisert store pengebeløp ut av Norge via Danmark til Caymanøyene for å unngå beskatning.

Tingretten kom til at den danske selskapskonstruksjonen, som gjorde den angivelige skatteunndragelsen mulig, ikke var straffbar. Deler av dommen er nå anket til lagmannsrett. Antakelig vil den ende i Høyesterett om noen år. Saken er en følge av internasjonaliseringen av det økonomiske liv, samtidig som det er de nasjonale skatteregimene som kommer til anvendelse for selskapene. Gjennom ulike former for selskapskonstruksjoner kan selskapene gjøre det uhyre vanskelig for de enkelte lands skattemyndigheter å avgjøre hvor skatt skal betales.

Selskaper som opererer i ulike land kan gjennom økonomiske transaksjoner over statsgrensene ta ut utbyttene av driften der det er minst eller ingen skatt å betale. Jo flere land de opererer i, desto større er mulighetene til å unndra skatt. Dette er en utfordring ikke bare til norske myndigheter, og kaller på internasjonalt samarbeid. Problemet er at et slikt samarbeid ikke er i alle lands interesse. Skatteparadiser lever jo av å stille sin lovgivning til disposisjon for selskaper som vil minimalisere sine skatteforpliktelser.

Gode advokater står også alltid til disposisjon for selskaper som kan betale dem godt. Dessuten er lovgivningsarbeid som skal fange opp den juridiske og bedriftsøkonomiske kreativitet innenfor den økonomiske sfæren svært komplisert og tidkrevende, og vil under alle omstendigheter ligge etter utviklingen der økonomien utspiller seg. Dette kom også til uttrykk i den aktuelle dommen.

Lov og andre rettskilder er ikke tilpasset dagens virkelighet, og selv om selskapskonstruksjonene ser aldri så kunstige ut, er det vanskelig å angripe dem juridisk. Derfor regner vi med at denne saken ender i vår øverste domstol, som kan gi en autoritativ tolkning av lovgivningen ut fra dagens tilstand. Det som for noen ser ut som klare omgåelser av loven, er for andre juridisk holdbare. Bare Høyesterett kan i slike tilfeller tolke eller omtolke lovgivningen slik at den passer til dagens samfunn og rettsoppfatning.

Antakelig vil dommen ende i Høyesterett om noen år
  

Lik Dagbladet Meninger på Facebook