Justisministerens overvåking

VED TO anledninger har jeg bedt justisminister Odd Einar Dørum klart og utvetydig ta avstand fra påstander fra politiets sikkerhetstjeneste om at «globaliseringskritikeretruer rikets sikkerhet». Tidligere har han beholdt sin taushet. I Dagbladet 20. mai rykker han ut, men avstår fortsatt fra å svare på spørsmålet. Derfor: Er det justisministerens og politiets oppfatning at kritikere av globalisering truet Norges sikkerhet? Å være kritisk til globalisering (dvs. til Bushs nye verdensorden), er pr.definisjon et politisk standpunkt. Dørum sier at han ikke åpner for overvåking på politisk grunnlag.

Det virker ikke troverdig å karakterisere globaliseringskritikere som en trussel mot rikets sikkerhet og samtidig benekte at overvåking på politisk grunnlag nå blir tillatt. Dessverre hadde Dagbladet i min artikkel strøket et par eksempler som gjorde det klart hvor nært det norske lovutkastet i Ot. 60 ligger opp til USAs Patriotic Act. Hva politiet i USA kan gjøre, men som norsk politi ennå ikke lovmessig har adgang til, er å bortføre folk fra åpen gate, holde arresterte i fengsel på ukjent sted , dømme dem uten at noen utenforstående er informert om hva som foregår. Det kan komme.

DØRUMS SVAR den 20. mai er formalistisk. Også før Lund-kommisjonen trådte i virksomhet var de hemmelige tjenestene underlagt såkalt kontroll. Men hjalp det? All erfaring viser at hemmelige tjenester ikke nødvendigvis lar seg stanse av «garantier». Lover kan omgås. Og foreløpig er altså én spesiell gruppe med ett spesielt politisk standpunkt utpekt som ofre.

Må det være tillatt å anbefale justisministeren ( han er en rask og særdeles kompetent leser) til å skaffe seg for eksempel boken Confessions of an Economic Hit Man, en selvbiografi av den amerikanske økonomen John Perkins. Da vil han trolig skjønne hvorfor motstand mot globalisering er enda viktigere enn motstanden mot nazismen i 30-årenes Tyskland.Glem endelig ikke at lover, domstoler og jurister fungerte under hele Hitler-tiden!