Barneloven § 36, 2. ledd, sier at hvis foreldrene er uenige om hvor barnet skal bo når foreldrene ikke bor sammen, må retten avgjøre at barnet skal bo hos én av dem. I en barnefordelingssak vil det bli én seirende og én tapende part. Barnet vil bli boende fast hos én av dem, og få redusert kontakt med den andre. Det gjelder å framstå som best egnet omsorgsperson, og føre motparten i et dårlig lys.

I kampen om barna kan det synes som om at alle midler er lov, selv om de er i strid med Straffeloven, kap. 22.

Bruk av uriktige anmeldelser for posisjonering i samlivsbrudd er ikke uvanlig. Søk i Lovdata i 2016 viste at uriktige anmeldelser framsatt i forbindelse med samlivsbrudd, ikke straffeforfølges.

Noen fedre (og mødre) har opplevd å få falske anmeldelser rettet imot seg i forbindelse med barnefordeling. Grove anmeldelser og anklager kan omfatte påstander om at de skal ha framsatt trusler, utøvet vold, begått voldtekt, incest og drapsforsøk. Alvorlige anklager må etterforskes. Det er forståelig. De som har opplevd partnervold, og barn som har vært utsatt for eller vitne til vold, må få beskyttelsen de trenger.