Norge har vært rammet av to ulike rettsskandaler siste halvår, der mennesker har blitt fengslet for handlinger som ikke var straffbare. I sentrum for begge skandalene står internasjonale forpliktelser som har blitt oversett eller feiltolket. Felles er det også at de som ble uriktig fengslet, tilhørte sårbare grupper i en utfordrende livssituasjon.

Der opphører likhetene. For mens den ene rettsskandalen har utløst full gjennomgang og gjenopptakelse av de uriktige domfellelsene, utløser den andre rettsskandalen ingen slik handlekraft fra Riksadvokaten eller andre myndigheter. Her kan en rekke uriktige domfellelser bli stående - uoppdaget og uoppgjort.

Høsten 2019 rystet NAV-saken politikerne, myndighetene og hele det juridiske etablissement. Riksadvokaten reagerte resolutt, og beordret politimestrene og statsadvokatene til å gjennomgå tidligere straffesaker med sikte på gjenopptakelse. Dette er slik det skal være. Har Riksadvokaten mistanke om systemiske justismord, utløser dette et særlig ansvar overfor offeret i hver sak, og overfor rettsstaten. Det som ikke skal kunne skje, har skjedd, og alt må gjøres for å reparere skadene og lære av feilene.