Justispolitikk på glattisen

Politikerne gir blaffen i daglige brudd på menneskerettighetene.

GLATTCELLE: Rundt 2000 barn havner på glattcelle årlig, ifølge Advokatforeningens oversikt. Norge har fått massiv kritkk fra FNs torturkomite, Amnesty og Europarådet for paraksisen. Foto:Jørn H. Moen
GLATTCELLE: Rundt 2000 barn havner på glattcelle årlig, ifølge Advokatforeningens oversikt. Norge har fått massiv kritkk fra FNs torturkomite, Amnesty og Europarådet for paraksisen. Foto:Jørn H. MoenVis mer
Meninger

Det har pågått og vært omdiskutert i flere tiår. Barn og voksne blir holdt isolert på glattcelle utover den tillatte fristen på 48 timer. Det skjer så ofte at det snarere er regelen enn unntaket. Norge har gjentatte ganger fått massiv kritikk fra både Amnesty, Europarådet og FNs torturkomité for praksisen de mener er et klart brudd på menneskerettskonvensjonen, uten at det har gjort synlig inntrykk.

Nå har en 44 år gammel mann gått til sak mot staten for å prøve den rettslig. Han ble to ganger holdt isolert på glattcelle i flere dager etter brudd på veitrafikkloven. På et frokostseminar i regi av Advokatforeningen i dag morges, ville ikke statssekretær Kristin Bergersen (Ap) svare på et enkelt spørsmål fra mannens advokat Frode Sulland. Var hun enig i at praksisen bryter med menneskerettskonvensjonen? Justisdepartementet vil ikke kommentere saken før den kommer opp i retten.

Det er tragikomisk. Politikere som i et tiår har sutret om rettsliggjøring av politikken, gjemmer seg bak domstolene i et så sentralt rettssikkerhetsspørsmål. Advokatforeningen, som støtter søksmålet, har særlig vært opptatt av at barn blir holdt på glattcelle, og kaller praksisen skammelig. Rundt 2000 barn havner årlig på glattcelle i Norge, ifølge deres oversikt. Departementet hevder, etter utallige henvendelser de siste åra, at de ennå ikke har klart å skaffe seg en fullgod oversikt. Det er skremmende. Enten skyldes det manglende kontroll, eller manglende vilje. Eller kanskje en kombinasjon.

Ap er dessverre ikke alene om å ta lett på problemet. På seminaret lanserte Advokatforeningen sin egen vurdering av partienes justispolitikk. Venstre er det eneste partiet som tar opp misbruket av glattcelle i sitt program. Riktignok er alle enige om at slik kan vi ikke ha det, men fraværet av politisk vilje til å gjøre noe med det er nedslående. Men kanskje bør vi ikke være overrasket. Advokatforeningen mener politikerne i altfor stor grad de siste åra har godtatt utvidelse av straffeområder og metodebruk, særlig når det gjelder terror. De hevder politikerne ensidig og ukritisk har godtatt politimyndighetenes ønsker og ignorert kritiske røster, blant annet fra Advokatforeningen og menneskerettsorganisasjoner. Jon Wessel-Aas som ledet programpanelet, kom med følgende kraftsalve:

Politikernes tenkning er preget av en total mangel på prinsipiell refleksjon.

Venstre er et hederlig unntak og kommer derfor best ut i kåringen som måler partienes politikk ut i fra Advokatforeningens ståsted. Deretter følger Ap, Høyre og SV. Frp var skuffet over bare å bli nummer fem. Partiet satser sterkt på justispolitikk. Men Advokatforeningen mener Frps syn på straff, straffegjennomføring og straffenivå mangler begrunnelse. Foreningen ser en generell trend i retning av høyere straffenivå og kritiserer politikerne for ikke å støtte seg på forskning. I stedet viser man stadig oftere til den allmenne rettsoppfatning, som jo er en relativt subjektiv størrelse. En nordisk undersøkelse fra 2010 viser dessuten at folk i møte med enkeltsaker tvert om mener straffenivået er for høyt.

Det er mulig for politikerne å stoppe den overdrevne og ulovlige bruken av glattcelle, hvis man vil. Jeg satt ved siden av tidligere justisminister Else Bugge Fougner (H) som for over 20 år sida krevde jevnlige rapporter fra fengslene. Med bakgrunn som forsvarsadvokat var det umulig for henne å godta en slik praksis.
Rapporten kom på min pult klokken 16. Innen klokken 18 hadde jeg ringt alle fengslene hvor det var brudd på reglene. Etter noen uker var det slutt på misbruket. De må høre på ministeren, sa hun.

Det var den gangen. Nå vil ministeren høre på domstolene i stedet. 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.