Juvel uten innfatning

Lislevand selv i særklasse, men ikke bandet hans

Rolf Lislevand m/band Uranienborg kirke KONSERT: Rolf Lislevands Vivaldi-plate på Naïve har høstet gjetord i vide kretser, til både solisten og bandet hans. Fredag kveld sto repertoaret på plakaten på Oslo Kammermusikkfestival, på nattkonsert i Uranienborg kirke.

Rolf Lislevand frontet konserten på solistplass, og den første Vivaldi-konserten for mandolin og strykere minnet oss umiddelbart om hvor utsøkte og innsmigrende klanger komponistren kunne lage, også for klimperinstrumenter.

Den ga også Lislevands solist-talent til beste, som er i særklasse. Men etter hvert ble det mer enn påfallende at dette var et annet band enn de vi hører på Naïve-innspillingen.

Nå er det ikke noe poeng å sammenligne en studioproduksjon med en konsert. Men Lislevands valg av medspillere på podiet, der de aller fleste fremstår som norske studenter i faget, eventuelt nettopp uteksaminerte, utgjør en signifikant forskjell.

Den ble mer og mer tydelig etter som konserten utfoldet seg.

De spilte godt, men ikke lysende. I dagens musikkliv, der nivået er eksepsjonelt høyt, tror jeg dét er en uklok strategi av Lislevand, fordi det ikke bare formidler inntrykket av noe bra, men mer distinkt av noe som er nest best.

Den medbrakte, italienske solisten på viola damore (som jeg dessverre bare fikk med meg fornavnet på: Daniela) hadde også dette udefinerbare ekstra, som gjør hele forskjellen. Det var da også en nytelse å lytte til, både da hun var enesolist og da hun var solist sammen med Lislevand på lutt. Men det understreket også poenget, om at hva vi fikk høre var lysende prestasjoner innfelt i en mer avmattet kontekst.