KUNNSKAPSBASERT: I dag er KRLE et kunnskapsbasert orienteringsfag uten noen form for forkynnelse, skriver Knut Arild Hareide.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
KUNNSKAPSBASERT: I dag er KRLE et kunnskapsbasert orienteringsfag uten noen form for forkynnelse, skriver Knut Arild Hareide. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpixVis mer

K-en er en nøkkel til forståelse

Kunnskap om kristendommen er en viktig nøkkel til å forstå det norske samfunnet, vår kultur og vår historie.

Meninger

Kritikken fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg mot det gamle KRL-faget førte til at det ble gjort endringer både i opplæringsloven og læreplanene i faget. I dag er KRLE et kunnskapsbasert orienteringsfag uten noen form for forkynnelse, og trosopplæring er helt og fullt overlatt til kirken og trossamfunnene selv. Til tross for dette fortsetter Jens Brun-Pedersen og Human-Etisk Forbund utrettelig sin kamp for å svekke formidlingen av den kristne kulturarven i skolen. Slik også på kronikkplass i Dagbladet 29. juni.

Det er imidlertid ikke til å komme forbi at kristendommen er en sentral del av vår kulturarv, og kunnskap om kristendom er en viktig nøkkel til å forstå det norske samfunnet, vår kultur og vår historie.

Derfor er det både viktig og naturlig at kristendommen har en sentral plass i KRLE-faget, og at dette gjenspeiles i fagets navn. Dette er ikke i strid med dommen fra menneskerettighetsdomstolen, tvert imot slår den fast at det er greit å vie mer tid til kristendom enn til andre religioner tatt i betraktning den posisjon kristendommen har i norsk kultur og historie.

Så er jeg helt enig med Brun-Pedersen i at kristendommens kulturelle og historiske betydning gjerne kan komme tydeligere fram i språkfag, historie og samfunnsfag også. For eksempel bør historieundervisningen kunne drøfte hvordan kristendommens inntreden i vår kulturkrets førte med seg en voldsom oppgradering av menneskeverdet, og hvordan tanken om at alle mennesker er like mye verdt, at menneskeverdet er ukrenkelig uansett kjønn, alder, bakgrunn og egenskaper rystet våre nordiske samfunn med datidas brutale skikker som blodhevn og det å sette ut uønskede barn i skogen.

Det er også naturlig at det kommer fram hvordan skoler, universitet, sykehus og fattighjelp til økonomisk vanskeligstilte har sitt utspring i kirkens framvekst og virke. Like naturlig er det selvsagt å drøfte situasjoner der religiøsitet har bremset for en positiv utvikling.

Samtidig har ikke kristendommen kun historisk betydning. Når KrF snakker om kristen kulturarv og verdigrunnlag, så gjør vi ikke det for å konservere en tradisjon eller slå ring om tidligere tiders normsystem. Vi gjør det fordi vi er overbevist om at framtida krever etisk bevissthet og refleksjon. Og vi snakker om ”kristen” etikk fordi vi er overbevist om at et verdigrunnlag med denne forankringen er det beste for samfunnet vårt.