Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ka farsken! E det ingen som skriv?

Over 80 prosent av forfatterne er bosatt mindre enn ti mil fra Oslo.

(Dagbladet.no:) I disse dager foreligger vårlistene fra de tradisjonsrike forlagene Gyldendal og Aschehoug. Vårlisten er en oversikt over samtlige bøker forlagene gir ut før sommeren.

Forlagshusene ligger få meter fra hverandre midt i Oslo sentrum, og gir til sammen ut over 100 nye titler skrevet av norske forfattere.

Ikke én av forfatterne bor nord for Trondheim. Samtidig er over 80 prosent av dem bosatt innenfor en radius på ti små mil fra hovedstaden.

Krisemøte 

- Forlagene bør ha et krisemøte når de ser disse tallene. De må gå i seg selv og spørre seg hvorfor det er slik. En snever forfatterkrets er problematisk på mange måter, og til sist er det uheldig for forlagene selv, tror professor Henning Howlid Wærp ved universitetet i Tromsø.

Han håper et av de store forlagene åpner en avdeling i Tromsø i løpet av de ti neste årene.

Howlid Wærp er lærer på forfatterlinja ved universitetet, og har sett 20 av sine elver debutere på norske forlag. Han er overrasket over at ingen av dem er å finne på Gyldendal eller Aschehoug denne våren.

- Jeg tror etterhvert Tromsø oppleves som et sted hvor det er mulig å være forfatter.  Målet vårt må være å sende manus ut fra landsdelen, ikke forfattere, sier professoren.

image: Ka farsken! E det ingen som skriv?

- Jeg tror ikke det er slik at du må være på de rette nachspielene, eller på hagefester og julebord for å være med, men det er vanskelig å tro at forfattertettheten rundt Oslo er helt tilfeldig.

Wærp mener det er verdifullt å diskutere hvorfor tettheten er så høy rundt Oslo.

- Har de en slags urban selvsikkerhet som gjør at de lettere oppsøker forlagene? Er noen kretser mer lukkede enn andre? Jeg mener ikke det er mafiatendenser, men kanskje eksisterer det et ubevisst felleskap.  

Uten adresse
Forlagssjef Einar Ibenholt i Gyldendal avkrefter at de ser på avsenderadressen når de antar romaner.

- Tallenes tale er kontant og klar, og du kan godt si jeg både er overrasket og ikke overrasket på samme tid. Funnene speiler kanskje et problem for forlagene, men samtidig slår de bare fast en strukturell kjensgjerning, nemlig at nordmenn søker til byene, og spesielt Oslo.

Ibenholt understreker at dette ikke er noen drømmesituasjon for forlaget.

- Vi kan risikere å gå glipp av noen viktige perspektiver. Samtidig må vi ikke glemme at det er flust av forfattere som har sitt opphav andre steder enn Oslo, selv om de har bostedsadresse her nå. Vi forsøker å rekruttere så bredt som mulig. At så mange ser ut til å trekkes mot byen er vanskelig å gjøre noe med, mener forlagssjefen.  

Han forstår likevel godt at forfatterne graviterer mot Oslo.

- Behøver miljø
Bergen er den byen utenfor Oslo som vi ser har et markant litteraturmiljø. Jeg har merket meg at det spirer andre steder, som Stavanger og Tromsø, men det virker som om det kan være en utfordring å leve som forfatter utenfor Oslo og Bergen, sier Ibenholt

Forfatter og redaktør Morten Wintervold er bosatt i Tromsø, og han mener Einar Ibenholts analyse ikke passer landskapet lenger.

- At det kun er Oslo og Bergen som har litteraturmiljøet er nok ikke helt oppdatert. De siste åra har vi bygget opp et litterært miljø også i Tromsø, for eksempel gjennom litteraturfestivalen Ordkalotten, forfatterlinja på universitet i Tromsø og tidsskrift som Kupier og Marg, sier poeten. 

Wintervold er derfor overrasket over de fire nordligste fylkenes fravær. Han forstår det om forlagene ikke er komfortable med situasjonen.

- Du er et produkt av hvor du bor, og i disse dager med stor politisk interesse for nordområdene og forholdet til Russland, er det lett å forestille seg at vi mister viktige perspektiver om ikke forfatterne som bor her melder seg på.  

Wintervold vil nødig havne i en diskusjon som konkluderer med at søringene savner «brevet fra kolonien».

- Jeg ønsker meg ikke en romankonkurranse om den «store fortellingen fra nordområdet». Vi bygger et miljø i Tromsø som uten tvil produserer og vil fortsette å produsere gode forfattere. Da er det mer interessant å stille spørsmålet: Hva med dem som bor utenfor Tromsø?

Nettverksbygging

- Tradisjonelt oppleves avstanden mellom Nord-Norge og Oslo som stor. Ofte blir tema og skrivestil påvirket av geografien, og man kan jo lure på om forlagsredaktørene har lettere for å plukke ut tekster som vekker gjenkjennelse hos dem selv, spekulerer forfatterdebutant Tarlad Stein.

Han debuterer selv på Tiden forlag i løpet av våren, og har gode erfaringer fra det lille forlaget. Han tror likevel avstanden til Oslo er en årsak til at ingen av Aschehoug og Gyldendals forfattere bor nord for Trondheim.

- I mange tilfeller gjelder det å gjøre seg synlig for forlagene og drive nettverksbygging for å få antatt manus. Det er ikke så enkelt hvis man sitter på Senja. Mange flytter til Oslo nettopp for å bli sett og danne nettverk, sier Tarald Stein.

- Færre som skriver

Stian M. Landgaard debuterte med romanen «Herrer i åndenes rike» på Aschehoug i 2006. Han tror først og fremst fraværet av nordlendinger er tilfeldig.

- Da jeg debuterte i 2006, gjorde jeg det sammen med to andre nordlendinger. 

Landgaard var imidlertid den eneste som fortsatt var bosatt i landsdelen.

- Forfattermiljøet er mindre her oppe, det er færre innbyggere, og færre som skriver. Vi har jo Nordnorsk forfatterlag og forfatterstudiet ved universitetet, men mitt inntrykk er at mange av dem som figurerer der, skriver innenfor en lokal tradisjon, med vekt på nordnorsk språk og fortelling. Slikt blir oftere utgitt på eget forlag eller lokale småforlag, tror forfatteren.

RADIKALE STEMMER: Tromsø-forfatteren Tarald Stein gir ut dikt på Tiden forlag denne våren. Han mistenker at de tradisjonsrike forlagene rekrutterer fra en for smal gruppe forfattere.
POPULÆR NORDLANDSFORFATTER: Komiker og forfatter Arthur "Oluf" Arntzen har gitt ut over 20 bøker på blant annet Det norske samlaget og Tromsø Bokhandels forlag. Han bor stadig i Tromsø.
«SKJERPINGS!»: - I løpet av ti år bør de store forlagene være representert med en avdeling i Tromsø, oppfordrer professor Henning Howlid Wærp ved universitetet i Tromsø.
INGEN DRØMMESITUASJON: Forlagssjef Einar Ibenholt i Gyldendal ønsker seg forfattere fra hele landet, og tror egentlig han har det. Det er bare så få av dem som fortsatt bor på hjemplassen.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media