Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kabel-TV og undergang

Lite minneverdige langnoveller fra politisk korrekt Renberg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Les dagens bokanmeldelser

    BOK: Det er mye vestlandsmoralisme i den produktive musikeren og forfatteren Tore Renberg. Han er av dem som bruker litteraturen til å ta opp samtidsproblemer; alkohol, homoseksualitet med mer.

    Nå utgir han to såkalte kort-romaner i et bind. Eller snarere langnoveller, der begge har en klar moral med et tydelig poeng der det sentreres rundt ett tema.

    Som vanlig hos Renberg legger han handlingen til tenåringer i en Stavanger-forstad mot slutten av forrige århundre. En fellesnevner for de to fortellingene er åttitallet som mistet sin uskyld når statskanalen fikk konkurranse.


    Mye nostalgi


    Det vil si, i den første av fortellingene kommer Sky Channel som en velsignelse. «Farmor har kabel-tv» handler om trettenåringer som oppsøker den enes farmor, fordi hun har kabel-tv. Et i utgangspunktet egoistisk motiv, som likevel blir til velsignelse både for den gamle ensomme damen som har så dårlig kontakt med familien og de to gutta som på moderne vis mangler en varm tilstedeværelse hjemme.

    Det er mye nostalgi hos Renberg, som her opererer med lange lister over åttitallspop. Det er óg mye sødme i fortellingen, med et tema som minner litt om den sentimentale sangen: «Jeg fins jo her hver dag». Men jeg må innrømme at jeg får spader når en forfatter bruker uttrykk som «Else Marie kjenner på en gammel følelse». Eller uttrykk som «det kan han relatere seg til». Det blir vel pedagogisk for min litterære smak. Det hjelper ikke akkurat at Renberg bruker et bevisst barnlig språk, som i passasjer minner om «Karsten og Petra»-bøkenes overtydelige naivisme: «Så blir de stående å se på hverandre./ Det er veldig mange år mellom dem./ Det er det eneste det er mellom dem.»


    Tvetydig moral


    Da er det mer spenst i «Videogutten». Her møter vi to tenåringer som oppsøker den fete coladrikkende videogutten som «har alt. Usensurert. Alt». Her tas saklige dypdykk i motorsagmassakrens mange voldsfinesser, i en nokså opplagt polemikk mot et voldelig samfunn. Men her har Renberg fått til et språk som fungerer. En creepy undergangsstemning rundt den «glassklare ondskapen» i det skrekkelige videohuset i betongjungelen: De døde fluene i lampa, børsten med de lange blonde hårene, den slappe sløvheten til den fete videogutten og hans halvkriminelle vietnamesiske kompiser (her er den godeste Renberg overraskende røff i beskrivelsen av våre nye landsmenn).

    Aller best kanskje, endetidsstemningen som forsterkes av beskrivelsen av været; iskulden og snøen som aldri slutter å lave ned til tross for at det er vår og mai. Og en tvetydig moral mot slutten; «Det er kulden som skaper varmen».

    I en utgivelse som vel ikke er av Renbergs mest minneverdige.

  • Les dagens bokanmeldelser
  • Les Dagbladet.no/litteratur
 NOVELLER: Tore Renbergs nye bok kommer i morgen. Den inneholder to langnoveller. Foto: ERLING HÆGELAND
NOVELLER: Tore Renbergs nye bok kommer i morgen. Den inneholder to langnoveller. Foto: ERLING HÆGELAND Vis mer