Kabul-granskingene

Det har vore ei tragisk hending ved eit hotell i Kabul.(…) Kva gjekk gale? Kor vart det gjort feil? Av kven? Gransking, kommisjonar og rapportar, kanskje også høyring i Stortinget. Journalistar jagar, politikarar også. Må vi ha det slik? Må vi alltid finne dei skuldige? Andreas Skartveit, i et debattinnlegg i Dagbladet

Dette er nok det beste og mest reflekterte innlegget jeg har lest i Dagbladet på lang tid. Jeg tror nok du har de fleste i ryggen med det du sier.

Sven Oskar Moseid

Det er menneskets natur å spørre: Hva gikk galt.? Finner man svaret kan man forebygge. Så ja, man bør finne ut av hva som skjedde, når noe uforutsett skjer.

Sivert Sæterbø

I de siste minutter av Dagbladreporterens liv leter man nå, med lys og lykter etter «svarteper» som har SKYLDEN for at reporterens liv ikke ble reddet!? Nå prøver man å fokusere på at feilen var BLANT nordmennene som var i Kabul. Og IKKE blant afghanerne, de som vitterlig var skyld i drapet på Thomassen. Her gjelder det å finne «syndebukken» blant «våre» egne. Nathan

Poenget er, å stille mennesker til ansvar er ikke bare for å ha en syndebukk, men også for å dra læring av dette. Om ansvarliges inkompetanse fører til at mennesker dør, bør de så definitivt stilles til ansvar for det, og identifiseres.

Lerxst Skartveit likestiller et godt planlagt terrorangrep med ting som jordskjelv, altså i kategorien «det er slike ting som hender». Det er en total kortslutning.