HEVER SEG OVER SIN SJEF: President Andrzej Duda, i sentrum av bildet, sammen med Jaroslaw Kaczynski, ser inn i kameraet til venstre. Foto: (AP / NTB / Scanpix
HEVER SEG OVER SIN SJEF: President Andrzej Duda, i sentrum av bildet, sammen med Jaroslaw Kaczynski, ser inn i kameraet til venstre. Foto: (AP / NTB / ScanpixVis mer

Kaczynskis bikkje ble mann

Den polske presidentens veto mot lovene som vil legge domstolene under regjeringens kontroll er et dramatisk nederlag for Polens sterke mann.

Kommentar

President Andrzej Duda ga en nesten vakker begrunnelse for sin beslutning om å legge ned veto mot lovforslaget som den polske seimen vedtok i forrige uke. Vedtaket ville gitt politisk styring over domstolene, det ville gitt regjeringen rett til å avsette og velge ny høyesterett, og dermed bryte med maktfordelingsprinsippet, som er et nærmest hellig demokratisk dogme.

Duda sa at han før sin beslutning mandag hadde konsultert dommere, sosiologer, politikere og filosofer, og at den som hadde påvirket ham mest var dissidenten fra de siste åra med kommunist-styre i Polen, 1970- og 80-åra, Zofia Romaszewska: Hun sa til sin president:

- Jeg levde i en stat der statsadvokaten hadde en utrolig mektig posisjon og kunne gjøre praktisk talt alt. Jeg vil ikke tilbake til en slik stat.

Dudas beslutning er et stort nederlag for Polens sterke mann, Jaroslaw Kaczynski, lederen at regjeringspartiet Lov og rettferdighetspartiet. Presidenten trer nå fram som en uavhengig politisk kraft, som både vil forsvare sitt embete, og skape seg sin egen politiske plattform.

Da Kaczynski vant tilbake den politiske makta i 2015 var det gjennom stedfortredere. Selv var han for kontroversiell til å fronte sitt parti som president- eller statsministerkandidat. I stedet valgte Kaczynski Duda som sin presidentkandidat, og Beata Szydlo som statsministerkandidat. Taktikken fungerte perfekt. De to mindre konfronterende politikerne vant hvert sitt valg for Kaczynski.

Nå kunne han begynne det han har kalt sin «kulturelle kontrarevolusjon». Ikke fra førersetet, men - praktisk talt - fra baksetet. Til sitt nærmest bunker-liknende parti-hovedkvarter i 84 - 86 Nowogrodzka utenfor sentrum av Warszawa har svarte limousiner med ministre kommet i audiens til mannen som formelt bare er et menig parlamentsmedlem, for å diskutere saker, og få sine instrukser fra ham alle vet er den egentlige sjefen.

Det politiske spillet om Polen er nå snudd på hodet. Det er ikke lenger konflikten mellom Warszawa og EU i Brussel - der EU har truet med å ta fra Polen stemmeretten i unionen - som er den sentrale. Den sentrale konflikten er et polsk indre anliggende, etter at et de av viktigste elementene i Kaczynskis «kulturelle kontrarevolusjon» nå er stanset av presidenten.

Kaczynski har et populistisk program for Polen. Han er sosialt radikal, med sine lave pensjoner og tilskudd til barnefamilier, men han er kulturelt reaksjonær med sitt strengt katolske program, og ønsket om større kontroll over mediene og kulturlivet. Han er dessuten en nasjonalist som ikke ser på EU som et gjensidig forpliktende samarbeid mellom demokratiske land, men som et middel til å melke unionens forskjellige struktur- og utviklingsfond. Polen er den klart største mottaker av EU-midler, og skal i budsjettperioden 2014 - 2020 motta mer enn 80 milliarder euro.

En taus Kaczynski gikk mandag ettermiddag i møte med partiledelsen, uten å si noe til pressen. Hans program er stanset. Han trenger nå to tredels flertall i sejmen for å rulle tilbake presidentens veto. Det får han neppe, sier politiske observatører i Warszawa. I EU puster man utvilsomt lettet ut. EU-kommisjonens trussel om å frata Polen stemmeretten, trenger man ikke bruke - i hvert fall ikke i denne omgang. Men Kaczynski er en mann som ikke gir opp så lett. Spørsmålet er hva som nå blir hans neste trekk. Hans grep med å gjøre ei bikkje til president lyktes ikke. Bikkja ble mann.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook