Kafka går på kino

Artig innsikt i Kafkas interesse for stumfilmer

BOK: Den tyske filmskuespiller og regissør Hanns Zischler har skrevet ei bok om Kafkas forhold til den tidlige filmen på begynnelsen av 1900-tallet. Boka har tittelen «Kafka Goes to the Movies» og er blitt meget godt mottatt i USA og Storbritannia.

Jeg skulle tro at det også hos oss er mange som vil være interessert i å bli kjent med Kafka som stumfilmfan.

Ofte på kino

Under arbeidet med et fjernsynsprogram om Kafka oppdaget Zischler, ved å studere Kafkas dagbøker og brev, dikterens store interesse for kino og film. Det var ikke så fyldige bemerkninger han fant, men det var tydelig at Kafka og hans søstre ofte gikk på kino i hjembyen Praha og at Kafka sammen med sine nære venner brødrene Max og Otto Brod på reiser utenlands fant fram til kinoer i Verona, Milano, Roma og Paris.

Kafka fortalte også om filmer han hadde sett i brevvekslingen med sin forlovede Felice Bauer.

Zischler var overrasket over at litteraturforskerne hadde lagt så liten vekt på Kafkas kinointeresser, og han bestemte seg for å granske saken i detalj. Han gikk meget grundig til verks. På basis av filmtitler lette han igjennom aktuelle aviser i Praha og andre kinobyer og fant en del omkringstoff.

Repertoaret

Zischler studerte fotografier av plakatsøyler med kinoannonser. Han oppsøkte også viktige filmarkiver og museer i München, Milano og Paris, og kunne etter hvert danne seg et fyldigere bilde av det repertoar som Kafka og hans samtid hadde vært opptatt av.

Med utgangspunkt i Kafkas notater og et omfattende detektivarbeid i det europeiske stumfilmmiljøet greide Zischler å skrive ei bok som i tekst og bilder bringer oss nær innpå en fascinerende periode i filmens historie. Hele tida knyttet han tråder til de filmopplevelsene som Kafka søkte og fant. Det er tydelig at for den innadvendte dikteren var filmen en viktig avkobling og stor underholdning. Kafka nøt dette. Han ble rørt til tårer av sterke følelsesscener og fulgte ivrig med i den intense spenningen som ofte preget tidas kinolerret.

Slavepiken

Disse opplevelsene var vesentlige for en dikter som var så opptatt av sitt eget indre skapende liv. Hva ble vist på kinoene fra 1906 og fram mot 1913, som er det aktuelle tidsrom Zischler behandler? Vi har en interessant annonse fra Praha-kinoen Orient for perioden 25.- 31. desember 1906: «Stort julefestprogram med blant annet historisk drama om Ludvig XVII, om jernbanebygging i Afrika. Kinoen har eget kunstnerorkester. Det er forestillinger kl. 2, 4, og 6 og om kvelden kl. 8. Forestillingen varer i 2 timer.»

Kafka har sikkert sett denne forestillingen, for han omtaler spesielt den afrikanske jernbanebyggingen. Ellers var det sterke dramatiske filmer som «Den hvite slavepiken», som egentlig var en dansk produksjon, men ble spilt inn i nye versjoner. En annen dansk film som vakte oppsikt over store deler av Europa, var «Katastrofen i dokken» fra 1911. Det er tydelig at Danmark var et meget tidlig filmland.

Mona Lisa

Det var videre stor interesse for den tyske filmen «Der Andere» (Den andre) fra 1913, med den kjente skuespiller Albert Bassermann i hovedrollen. Paris kunne tilby «Hjerteknuseren» fra 1913 med divaen Leontine Massard i stor rolle, og en italiensk film som mange søkte var «Tyveriet av Mona Lisa» fra 1911.

Dette er bare noen glimt fra Hanns Zischler frodige beretning om filmens tidlige dager. Han gir en levende skildring av stumfilmens mangfold og krydrer den med morsomme bilder av personer, scener og tidstypiske annonser. På slutten av boka er det tatt med et fyldig notemateriale, som er praktisk ordnet med sidehenvisninger.

Det er ingen tvil om at denne boka vil gi nye og viktige nyanser til en dikterprofil som for mange er knyttet til gåtefulle mesterverk som «Prosessen» og «Slottet». Kafka blir mer levende for oss.