Kafka og Callas - frykt på scenen

Hva har Franz Kafka og Maria Callas til felles? To ting: ensomhet og at begge er hovedpersoner i meget interessante teateroppsetninger, opplevd i Weimar i Tyskland, byen som i 1999 blir Europas Kulturhovedstad.

Weimar, liten i geografisk forstand, stor i åndshistorien med Goethe og Schiller som frontfigurer. Gjennom et par århundrer tiltrakk Weimar seg de største innen litteratur, filosofi og musikk. Det var også her Weimar-republikken ble til i 1919.

  • Byen holder seg fortsatt med kulturbegivenheter av høy klasse; to blant dem er teaterstykket «Mesterklassen» om Maria Callas, og kammeroperaen over Kafkas brev til sin far.
  • Frykt er også tema i Terrence McNallys «Mesterklassen» om Maria Callas på slutten av hennes liv, et stykke som har fått Tony-prisen i USA, i øyeblikket det mest spilte utenlandske stykke i Tyskland. Men frykten i Maria Callas' liv har et annet uttrykk. Frykten for å bli glemt, frykten for at andre skal overstråle henne. På slutten av sitt liv, etter at hun sa operascenen farvel, ga hun mesterklasser i New York. Mens hun tar imot elevene, tenker hun tilbake på sitt liv, og vi hører hennes egen vidunderlige stemme på bånd synge solistnumrene elevene prøver å framføre. Hun gjør helvete hett for dem.

Sistnevnte hadde for et par uker siden urpremiere i Weimars slott som i dag huser byens store kunstsamling. Stanley Walden har komponert musikken, og kammeroperaen framføres av svært gode, profesjonelle skuespillere og sangere og elever ved Weimars Musikkhøgskole i orkesteret, i samarbeid med Deutsche Nationaltheater Weimar. Daniel Graf tolker virtuost Franz Kafkas frykt for faren, og kjærligheten til ham, på en scene dekket av et enormt likklede. Graf snakker, faren synger, moren danser taust, søstrene og kjærestene er syngende, sentrale bifigurer. Scenografien er holdt i svart og hvitt. Bare morens røde kjole antyder at også varmen var en del av Kafkas liv.

- Det er sant at mor var skjønn mot meg, men mellom oss sto du, sier Kafka til faren.

Stanley Walden har brukt mange kilder til «Kjæreste far», men hovedtyngden ligger i Kafkas brev til faren, skrevet de siste fem år forfatteren levde. Oppsetningen begynner med at Franz spør faren: «Hvorfor hadde jeg så stor frykt for deg?».

Et stykke med handling på flere plan, og i utgangspunktet en ønskerolle for Wenche Foss her hjemme. Når får vi Kafka og Callas i norsk utgave? Teaterpublikum fortjener dem!