Kafka-prosessen mot HRS

PÅ LEDERPLASS

i Dagbladet 2.mars fremmer avisen nok en gang udokumenterte påstander om HRS. Avisen sier: «Problemet med HRS har vært metodene som ble benyttet for å få kvinnene til å stå fram med sine historier. HRS har oppsøkt dem på krisesentrene. Kvinnene har følt seg utnyttet og brukt.»

Vi er mektig lei av at usannheter gjentas fra ulike hold. Dette minner om en ren Kafka-prosess, der alle som har et mulig motiv, være seg politisk, økonomisk eller noe så enkelt som sjalusi, hiver seg med på laget.

HRS er en politisk tenketank. Vi jobber hardt med å dokumentere kritikkverdige forhold og fremme forslag til politiske løsninger. Ja, vi har fått både et nasjonalt og internasjonalt gjennomslag. Men, nei vi har aldri oppsøkt ett eneste krisesenter.

Hege Storhaug har besøkt fem av landets over 50 krisesentre i løpet av de 12 årene hun har arbeidet med integrering. Første gang i 1992, da hun ble tilkalt av en norskpakistansk ung kvinne som ville informere om tvangsgifte. Reportasjen ble trykket i Dagbladet. Samme krisesenter tilkalte Storhaug i april 2002, og reportasje ble trykket i Dagbladet. I 1999 henvendte Storhaug seg, i regi av TV2, til et krisesenter der en avdød kvinne hadde søkt beskyttelse (TV2 1999). En researcher i TV2 ringte i denne forbindelse til aktuelle krisesentre for å utarbeide en nasjonal oversikt over hvor mange som hadde søkt hjelp grunnet tvangsekteskap. I 2000 kontaktet Fleischer i SEIF Storhaug. Kadra var på et krisesenter og ville ha en samtale med Storhaug. TV2 fikk også et tips: På et krisesenter er det en innvandrerkvinne som kjenner til at jenter omskjæres her. På dette grunnlag besøkte Storhaug senteret. Og i 2001 inviterte en ung kurdisk kvinne Storhaug til Asker og Bærum krisesenter på venninnebesøk. En mishandlet pakistansk kvinne inviterte HRS ved Storhaug til besøk på samme krisesenter året etter.

MEN HVEM BRYR SEG

om dokumentasjon? Ikke sjekk en god sak to ganger? HRS sine arbeidsmetoder er ikke knyttet til at unge kvinner står frem. Tvert om. Våre metoder er: innhenting av dokumentasjon. Analyser av relevante statistikker. Under hele prosessen har vi løsningsforslag i tankene. Kildenettet er bredt, både nasjonalt og internasjonalt. Alt fra fagfolk innen feltet, byråkrater, politi, barnevern, skolen, helsevesenet, innvandrere osv. Dagbladet og HRS har ulike syn på tema innen integrering. Uenigheten gir ikke avisen rett til å fremme usannheter om HRS.