Kafkas kvinner

Det er en velkjent sportsgren i selskapslivet å late som om man har lest bøker man aldri har åpnet. Men det blir direkte latterlig når kronikkforfatterne Herman Willis og Torgrim Eggen i sin kronikk 10. november trekker fram Franz Kafkas roman «Prosessen» som eksempel på en roman der det ikke fins «en eneste kvinneskikkelse».

  • Allerede i løpet av de fire første linjene i denne romanen, som for øvrig ble kanonisert som «århundrets bok» av Den norske Bokklubben for noen år siden, dukker det opp tre kvinner: fru Grobach, hennes kokke (Anna) og «den gamle damen som bodde rett over gaten». Enda mer fart i sakene blir det når naboen frøken Bürstner dukker opp (på side 26 i Gyldendals utmerkede nyoversettelse). Samtalen med henne ender med at Josef K. «kysset henne på munnen og så over hele ansiktet, slik et tørst dyr jager med tungen over kildevannet det endelig har funnet. Til slutt kysset han henne på halsen, der strupen er, og der lot han leppene ligge lenge».
  • Og det kommer mer. På side 37 passerer Josef K. hele kvinneflokker, «halvvoksne piker som tilsynelatende bare var kledd i et forkle». På side 38 stifter vi bekjentskap med en ung kvinne «med sorte lysende øyne». Hun er vaskekone, gift med en rettstjener, men særdeles fyrrig, skal det vise seg. Det er hun som viser Josef K. de pornografiske tegningene som skjules i rettsprotokollene, noe som trolig har inspirert Jens Bjørneboe til å skildre et liknende fenomen i «Frihetens øyeblikk». Denne kvinnen overrasker og pirrer Josef K. 17 sider seinere med å tilby seg å følge Josef K.: «...jeg blir med hvor De vil, De kan gjøre med meg hva De vil...».
  • Mange kvinner fyker våtdrømsaktig ut og inn av kulissene, fra en skikkelse som bare blir kalt «piken» til «en knapt trettenårig og litt pukkelrygget pike», som «allerede var helt fordervet». Men den som etterlater det sterkeste inntrykket, er sykepleieren Leni, hun som «med åpen munn» klatrer opp på fanget til Josef K., kysser ham og sier: «Her har du dørnøkkelen, kom når du vil.» Den sensuelle Leni kommer stadig tilbake i historien. I etterlatte fragmenter til «Prosessen» forteller Kafka også om en venninne av frøken Bürstner, frøken Montag, en venninne av K. kalt Elsa, en mor osv.
  • I det hele tatt, «Prosessen» er en roman med dype erotiske undertoner. For å bruke Willis/Eggens egen sjargong, kunne man fristes til å si: Ikke kødd med Kafka. Det klarer han utmerket godt selv.