Kai Fjells mørke kapittel

JELØY I MOSS (Dagbladet): «Sunkne stjernebilder» er den poetiske tittelen på utstillingen av Kai Fjell i Galleri F 15, som varer fram til midten av januar og dernest vandrer til Drammens Museum.

Dette fantasiens firmament løftes fram og settes opp mot en annen bakgrunn enn ved tidligere stormønstringer av Fjells kunst, idet hovedvekten ligger på bildene fra 30-tallet og monteringen preges av tematiske forbindelser.

Fjell viste tidlig tegneferdighet utenom det vanlige, og fikk som jevnaldrende Arne Ekeland viktig respons fra en vidsynt formingslærer. Den sosiale bakgrunnen skilte de to seinere kollegene og vennene.

Krisetid

Fjells far var skogsbestyrer og drev en avsidesliggende gård, mens Ekelands barndom ble preget av opphavets aktive innsats på fagforeningsfronten som svartelistet og tidvis stengte ham ute fra arbeidslivet. Likevel var det den ensomme bondegutten som først fikk føle byrdene av hardt kroppsarbeid, da faren i herdende hensikt sendte 16-åringen ut på skogsarbeid og tømmerkjøring i Østerdalen.

Fjell kunne et par år seinere ta til med sin kunstutdanning.

Først ved å følge Carl von Hannos private tegneundervisning, deretter en nesten drepende disiplinering på Kunsthåndverksskolen og endelig ei kort tid før de frankofile idealene gjorde ham motløs av Statens kunstakademi. Reklamefaget ble en midlertidig løsning inntil firmaet gikk konkurs, og Fjell igjen slo inn på kunstens usikre bane i et krisepreget Norge. Krisa rammet ikke bare industriarbeiderne, men drev også småkårsfolk på bygdene til konkurs.

Blant skogsarbeiderne Fjell hadde fått føling med, var det harde konflikter mellom organiserte og streikebrytere, som også ga grobunn for en relativt stor rekruttering til Nasjonal Samling i de trakter.

Marie Hamsun

Når Kai Fjells navn i disse dystre tider sto innskrevet hos NS en stakket stund, kan kanskje det sees i sammenheng med slike samfunnsmessige forhold. Her spilte nok også den nære kontakten med tanten, Marie Hamsun, inn, som dessuten i de verste trengselsåra ga nevøen et betydelig honorar for tegninger til ei aldri utgitt barndomsbok. I det nå så legendariske Kaffistove-miljøet som Fjell frekventerte, var for øvrig den da så mørke outsideren og seinere NS-lyrikeren Aasmund Sveen en av de søkende sjelene i kretsen rundt kafébordet. Likevel viser Fjells deltaking på den politisk radikale «Tendens»-utstillingen i 1934 og nære forhold til Mot Dag og Sosialistisk kulturlag at dette må ha vært en flyktig fascinasjon i ei forvirringens tid.

Humor og svartsinn

I likhet med de såkalte 30-årsmodernistene (Bjarne Engebret, Erling Enger, Gert Jynge, Olav Strømme og Sigurd Winge) ble Fjell sterkt influert av utstillingen «Nyere tysk kunst» på Kunstnernes Hus i 1932. Det ser man av det kurator Inger Eri kaller «en ekspresjonistisk uro» i Fjells maleri etter denne opplevelsen. Før dette viser han varhet i skildringen av en gutt som har vært på reir-røveri, men framtrer så lik den dunete fugleungen han holder fram for bestefaren. En underfundig humor - som Fjell skulle eksellere med i tegningene fra sine siste år - er til stede i det tidlige «Elg i byen», som dessuten kan sees som en hjemlig replikk til Per Krohgs eksotiske esprit i maleriet «Kamelenes ankomst til Nefta».

Fjells psykologisk dybdeborende ekspresjonisme bæres av et mot til å trenge inn i sinnets svarteste irrganger.

Medlidende sympati

Likevel er den båret fram av en medlidende sympati som er fjern fra det nihilistisk mørke draget hos dikterfrenden Sveen, og enda mer i den tyske ekspresjonisten Gottfried Benns poesi før han så lyset hos Hitler (som sloknet etter et par år). Selv situasjonen med den forferdende «Voldsmannen»(1933) som står med døde øyne foran den angstfullt stirrende kua - og et anklagende blikk forfra som blå pupiller i vinduet - er sett i et forsøk på å forstå.

Som sitt lille, spinkle alter ego i det bevegende bildet «Gjensitteren vet noe» fra året etter, eier Fjell en visshet for at omtanken også må gjelde den utstøtte andre .

Ønskedrømmer

«Kunst er å rette en skjevhet, fylle et åndelig tomrom i seg selv,» er en seinere uttalelse fra kunstneren. At denne ambisjonen også innebar en smertefull prosess, kan man lese ut fra maleriet «Portrett» fra 1934. Her ligger kunstneren selv med lapp for det ene øyet, som har vært tolket som en bearbeiding av minnet om å bli erklært fargeblind på sesjon. Men det kan også sees som en understreking av at synet - i pakt med den samtidige surrealismen - også vender innover mot underbevissthetens region. Og et søvnens rike som kanaliserer både mareritt og ønskedrømmer. Men også den vareste visjon som det erotisk sitrende møtet mellom to nakne ungjenter i bildet «Måneskinn».

Moderlig smerte

Da Kai Fjell gjorde sin dundrende suksess med utsolgte vegger i 1937, ble «Kalven reiser seg» stående som et fargelysende og håpefullt hovedverk om det landlige livets grokraft. Men bare to år tidligere hadde han malt det dystre «Dødfødt kalv» av kua som uler i sorg over det tapte avkommet.

Den samme moderlige smerten gjennomtrenger maleriet «Mobiliseringsordre» fra 1940. Der følger farens blikk en liten, blå silhuett fra sønnen som er i ferd med å bli borte i utsikten fra døråpningen, mens lillebrorens uvisshet tegner seg i et spørrende blikk. Den fargerikt kledde mora ligger i fortvilelse over bordet, og hennes angst forplanter seg på veggene som antar mønster av fengselsgitter eller fangedraktas grå striper. Det er en morsskikkelse som blir frarøvet den mytiske auraen som ellers preger Fjells lett melankolske Madonna-motiver.

  • Debuterte i 1932.
  • Utstillinger: Kunstnernes Hus 1937. Biennalen i Venezia 1952. Festspillutstiller. Bergens Kunstforening 1971. Henie Onstad-senteret 1977. Blaafarveværket 1982. Minneutstilling. Kunstnernes Hus 1990.

    Utførte også monumentalarbeider og scenografi.

INDRE OG YTRE SYNER: Dobbeltheten i Fjells mørke visjoner framgår av dette symbolske selvportrettet fra 1937 (detalj).
MODERLIG ANGST: Maleriet «Mobiliseringsordren» fra 1940 gir et annet ansikt til Kai Fjells kjente madonnamotiv.
NATTLIG MØTE: Maleriet «Måneskinn» fra 1936 spiller på finstemte strenger.